En systematisk litteraturgjennomgang av faktorer som påvirker utviklingen av psykologisk vold i parforhold

Abstract

Bakgrunn: Partnervold har vist seg å kunne ha omfattende konsekvenser for helse, fungering og familieforhold. Psykologisk partnervold har blitt forsket mye mindre på enn fysisk partnervold, til tross for at psykologisk partnervold har vist å kunne ha minst like skadelige effekter, samtidig som den kan være vanskeligere å avdekke på grunn av sin delvis skjulte karakter. Hensikt: Formålet med denne hovedoppgaven er å identifisere mulige årsakssammenhenger, mekanismer og beskyttelses-/risikofaktorer for utvikling av psykologisk partnervold. Følgende problemstillinger søkes besvart: (1) Hvorfor oppstår psykologisk partnervold? og (2) Hvilke faktorer påvirker utviklingen av psykologisk partnervold? Metode: Det er foretatt et systematisk litteratursøk i de elektroniske databasene PsycINFO, Web of Science og APA PsycNet. Først ble 820 studier identifisert, så ble 126 studier preselektert på bakgrunn av tittel og abstrakt, og til slutt ble 42 studier valgt på bakgrunn av inklusjonskriterier. De inkluderte studiene ble publisert fra 2004 til 2020, og deres empiriske funn er gjennomgått og oppsummert. Resultater: Hovedfunnene underbygger at psykologisk partnervold kan ha komplekse årsakssammenhenger. Resultatene viser at individuelle faktorer i form av selvreguleringsvansker, utrygg relasjonell tilknytning, økt alkoholbruk, depresjon og aggressive holdninger er assosiert med økt risiko for psykologisk partnervold. Blant psykososiale faktorer utgjør voldserfaringer, mishandling og omsorgssvikt en betydelig risiko for senere psykologisk partnervold. Ulike sosiale stressorer og redusert tilfredshet i parforholdet er også assosiert med økt risiko. Blant sosiodemografiske faktorer er ung alder, lav sosioøkonomisk status, lengre parforholdsvarighet og skilt sivilstatus assosiert med en økt risiko for psykologisk partnervold. Flest studier ser på vold utøvd av menn mot kvinner, men resultatene tyder allikevel på at kvinner utøver mer psykologisk partnervold enn menn. Konklusjoner: Det er nødvendig og på tide at psykologisk partnervold anerkjennes som et skadelig og uakseptabelt fenomen på lik linje med fysisk partnervold, og med dette får et økt fokus blant forskere og andre fagpersoner, samt i samfunnet generelt. Kunnskap om påvirkningsfaktorer og utviklingsmekanismer kan bidra i arbeidet med å forebygge, avdekke og hindre utvikling av psykologisk voldelige interaksjonsmønstre – og dermed fremme god psykisk helse og parfungering på sikt.

Background: Intimate partner violence (IPV) has been shown to potentially cause serious consequences for personal health, family relationships and daily life functioning. Psychological IPV has received substantially less research attention than physical IPV. This is despite having been shown to could have as damaging or worse consequences, while also often being harder to detect due to its less obviously visible nature. Purpose: The purpose of this paper is to identify possible causations as well as risk and protective factors for development of psychological IPV. The main issues that have been attempted answered are: (1) Why does psychological IPV occur? and (2) What factors affects the development of psychological IPV? Method: A systematic literature search has been conducted using the following electronic databases: PsycINFO, Web of Science and APA PsycNet. A total of 820 studies were identified, and among these, 126 were pre-selected based on title and abstract. Finally, 42 studies were selected based on inclusion criteria. The included studies are published from 2004 to 2020, and empirical data from these studies is reviewed and summarized. Results: The central findings support the conclusion that psychological IPV can have complex causations. The results show that individual factors such as difficulties of self-regulation, attachment insecurity, increased consumption of alcohol, depression and aggressive tendencies are associated with an increased risk of psychological IPV. Among psychosocial factors, exposure to violence, child abuse and neglect all pose a considerable risk for later psychological IPV. Different social stressors and reduced relationship satisfaction are also tied to increased risk. Among socio-demographic factors, young age, low socio-economic status, longer relationship duration and divorced marital status are associated with an increased risk of psychological IPV. Most studies focus on violence committed by men to women, but the results indicate that women commit more psychological IPV than men. Conclusions: Psychological IPV needs to be acknowledged as a serious and harmful phenomenon, in the same sense as physical IPV. This includes increased focus and resources among researchers and professionals, but also an increased awareness in society at large. Knowledge about risk and protective factors associated with psychological IPV can help identify and prevent the development of such harmful behavior patterns, which in turn can promote psychological well-being and healthy relationships in a long-term perspective.