Sjukenærvær og psykisk helse

Abstract

Formålet med denne oppgåva var å undersøke om sjukenærvær, krav, kontroll og støtte har ein effekt på seinare nivå av angst- eller depresjonssymptom. Samt å undersøke om angst, depresjon, krav, kontroll og støtte har ein effekt på seinare sjukenærvær. Utvalet i denne oppgåva bestod av 190 tilsette i eit politidistrikt i Noreg, som svarte på spørjeskjema på to tidspunkt med 6 månaders mellomrom. Jobbkrav, kontroll og støtte blei målt med spørsmål frå QPS-Nordic. Angst og depresjon blei målt med HADS, og dikotomisert ut frå anbefalte grenseverdiar. Sjukenærvær blei målt ved at dei tilsette sjølv rapporterte om dei hadde vore sjukenærværande i løpet av dei siste 6 månadane. Det blei utført tre logistiske regresjonar med angst, depresjon og sjukenærvær på tidspunkt 2 som utfall, der kjønn, alder og helse blei kontrollert for. Deltakarar som rapporterte sjukenærvær hadde nesten tre og ei halv gong så stort sannsyn for å 6 månader seinare skåre høgt på angstsymptom samanlikna med dei som ikkje rapporterte om sjukenærvær. Deltakarar med dårleg helse hadde høgare sjanse for å skåre høgt på angst- og depresjonssymptom 6 månadar seinare samanlikna med deltakare som rapporterte om god helse. For seinare sjukenærvær var depresjon på tidspunkt 1 ein signifikant prediktor. Effekten av sjukenærvær på angst og av helse på depresjon held seg etter kontroll for utfallsvariabelen på tidspunkt 1. Det var ingen signifikant effekt av jobbkrav, kontroll eller støtte på angst, depresjon eller sjukenærvær.

The purpose of this paper was to investigate whether presenteeism, demands, control, and support influence later levels of symptoms of anxiety or depression. As well as examining whether anxiety, depression, demand, control, and support could influence later presenteeism. The sample in this paper consisted of 190 employees in a police district in Norway, who answered a questionnaire at two times, 6 months apart. Work demands, control and support were measured using questions from QPS-Nordic. Anxiety and depression were measured using HADS, dichotomised using the recommended cut off. Presenteeism was measured by whether the employee self-reported any days of presenteeism in the last 6 months. Three logistic regressions were performed with anxiety, depression and presenteeism at time 2 as outcome variables, controlling for gender, age, and health. Respondents who reported having one or more days with presenteeism were almost three and a half times as likely to have high scores on anxiety symptoms 6 months later compared to those who had no presenteeism. Respondents who reported poor health had a higher chance of high scores on anxiety and depression symptoms 6 months later compared to those who reported of good health. Depression at time 1 was a significant predictor of later presenteeism. The effect of presenteeism on anxiety and of health on depression were still present after controlling for the outcome variable at time 1. There were no significant effect of demands, control or support on anxiety, depression or presenteeism.