Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorReinfjell, Trude
dc.contributor.authorVerlo, Oda Tollefsrud
dc.date.accessioned2021-09-13T16:20:17Z
dc.date.available2021-09-13T16:20:17Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:65731347:10212933
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2776110
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractFlyktninger er i en særlig sårbar posisjon med tanke på risikoen for å oppleve en eller flere traumatiske hendelser som kan gi ettervirkninger i form av traumereaksjoner. Prevalensen for posttraumatisk stresslidelse blant flyktninger i høyinntektsland er estimert til å være ca. 29% og 33% for henholdsvis diagnostisert og selvrapportert PTSD. I tillegg kan antallet flyktninger som opplever traumereaksjoner uten å ha en offisiell PTSD-diagnose være enda høyere. EMDR-terapi er en av de anbefalte behandlingene for PTSD ifølge norske og internasjonale retningslinjer. Målet med denne litteraturgjennomgangen var å få et oppdatert bilde av forskningsfunn knyttet til behandlingseffekten av EMDR-terapi for flyktninger med PTSD og traumesymptomer. Videre var det ønskelig å foreta en kritisk gjennomgang av kvaliteten på studiene for å sette søkelyset på mulige utfordringer på dette forskningsfeltet. I tillegg ble det ansett som relevant å undersøke i hvilken grad forskerne tematiserte og tok hensyn til kulturelle forskjeller mellom deltakere og behandlere. Det ble foretatt et systematisk litteratursøk og 12 relevante studier ble identifisert og gjennomgått for å besvare problemstillingene. Seks av dem var randomiserte kontrollerte studier og seks av dem var oppfølgingsstudier. Fem av de randomiserte kontrollerte studiene, og alle oppfølgingsstudiene fant signifikant nedgang i PTSD- og traumesymptomer for deltakerne etter behandling med EMDR. Det var stor variasjon i kvaliteten på studiene, og en rekke svakheter ble identifisert, deriblant få deltakere, høyt frafall, og fravær av aktiv kontrollgruppe. I åtte av studiene ble kulturelle forskjeller og utfordringer knyttet til dette tematisert, som språkforskjeller og holdninger til psykiske lidelser, men kun i fire av studiene ble det gjort aktive grep for å tilpasse seg dette, slik som psykoedukasjon, validerte oversettelser av screeningskjemaer og involvering av lokalsamfunnet.
dc.description.abstractRefugees are in a particular vulnerable position with regards to the risk of being exposed to one or more traumatic experiences that could result in severe reactions to trauma. The prevalence for PTSD among refugees in high-income countries is estimated to about 29% and 33% for diagnosed and self-reported PTSD. The number of refugees who struggle with reactions to trauma without having an official PTSD diagnosis could be even higher. EMDR-therapy is one of the recommended treatments for PTSD according to Norwegian and international guidelines. The purpose of this review was to update existing knowledge with regards to the treatment effect of EMDR-therapy for refugees with PTSD and severe reactions to trauma. This included a critical evaluation of the methodological quality of the studies to shed a light on possible challenges in this field of research. It was viewed as relevant to examine to which degree the scientists were aware of cultural differences between the participants and the therapists, and whether they made adjustments with regards to these differences. A systematic literature search was conducted, and 12 relevant studies were identified and examined to answer the research questions. Six of the studies were randomized-controlled studies, and six were follow-up studies. Five of the RCT-studies, and all of the follow-up studies showed a significant decrease in PTSD and trauma-related symptoms for the participants after the EMDR intervention. The quality of the studies varied greatly, and a number of methodological weaknesses were identified, including small number of participants, high attrition and the absence of an active control-group. Eight of the included studies identified challenges with regards to cultural differences between participants and therapists, such as language and attitudes towards mental illness, but only four of these studies took active measures to adjust to these differences, such as psychoeducation, validated translations of screening instruments and involvement of the local community.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleEMDR-terapi for flyktninger med PTSD og traumesymptomer En systematisk litteraturgjennomgang
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel