Når volden blir vanlig

Abstract

Ved hjelp av kvalitativ analyse undersøker vi i denne oppgaven følgende spørsmål: Hvilken betydning har opplevelsen av normalitet i unge menneskers forståelse av egne erfaringer med partnervold? Normalitet betegner her resultatet av en kontinuerlig og aktiv prosess av meningskapning. Denne foregår på tvers av ulike områder, betinget av kontekstuelle faktorer. Det metodiske utgangspunktet for studien er fortolkende fenomenologisk analyse av data fra semistrukturerte intervjuer med fem informanter som hadde erfart partnervold i ung alder. Analysen viser at det foregikk en kompleks prosess av meningskonstruksjon rundt voldserfaringene i dynamikken mellom det normale og det unormale. Den kognitive konstruksjonen av normalitetsopplevelsen spilte derfor en viktig rolle i hvordan informantene forsto sine opplevelser i det voldelige parforholdet. Normalitetskonstruksjonen var av sentral betydning for deres beslutningsprosess mot å enten bli værende i forholdene eller å avslutte dem.

In this paper, we qualitatively investigate the impact of the sense of normality on how young people give meaning to their personal experiences of intimate partner violence using a qualitative research approach. The concept of normality as used in this paper denotes the result of a continuous and active process of sense-making. This process takes place on several levels and depends on contextual factors in the life of the youth experiencing partner violence. The methodological starting point for this research is an interpretative phenomenological analysis of the data that emerged from five semi-structured interviews with women who had experienced violent intimate relationships at a young age. The results of our analysis revealed a complex process of sense-making concerning the dynamics between normality and abnormality in the interpretation of intimate partner violence experiences. We found that the cognitive construction of experiencing normality played an important role in how the participants had interpreted the violent relational dynamics. The construction of normality was also central to the participants’ decision-making process toward either remaining or leaving their violent partners.