«Jeg føler på en måte at jeg var ganske sterk som sto i det, men … og veldig svak som ikke klarte å komme meg ut av det.»: Motstand, tilpasning og (selv) forståelse i unge kvinners narrativ om partnervold

Abstract

Denne studien har utforsket hvordan unge voldsutsatte gir mening til sin håndtering i møte med partnervold, og hvilke konsekvenser dette har for selvforståelse i ettertid. Seks kvinner fortalte sin historie fra da de i ung alder (16-24) ble utsatt for partnervold. Semi-strukturerte intervjuer ble utført og transkribert, der intervjuene ble behandlet som personlige narrativ, og kodet i en narrativ analyse.

Analysene identifiserte motstand og tilpasning som gjennomgående trekk ved deres håndtering av inngripende vold. Deltakernes meningsdannelse ble undersøkt, for å forstå hvordan de skapte mening til sin håndtering. Det ble identifisert flere kategorier i narrativenes meningsdannelse: behov i forholdet, (ung) alder og uerfarenhet, forventninger til parforhold og å (ikke) identifisere volden. Det diskuteres hvordan narrativenes meningsskapning kan reflektere overordnede diskurser i samfunnet, samt hvordan narrativene uttrykker mestring og tilgivelse. Avlustningvis vil det drøftes hvilke implikasjoner meningsdannelsen kan ha for de voldsutsattes selvforståelse i ettertid.

Studien viser at partnervold i ung alder påvirker den utsattes selvforståelse. Våre funn indikerer at innsikt i egen mestring, positive selvbeskrivelser og forståelse for den man var i forholdet, er viktig for en positiv selvforståelse i ettertid. Motsatt vil manglende opplevelse av mestring, negative selvbeskrivelser og skyld og skam i ettertid, relateres til en negativ selvforståelse etter det voldelige forholdet.

I klinisk arbeid med voldsutsatte vil bearbeidelse og redefinering av tidligere voldsopplevelser rettet mot å anerkjenne egen styrke og forsones med voldshistorien være sentralt. Studien understreker viktigheten av å se håndteringen av partnervold hos unge i kontekst av deres unge alder, og forstå deres håndtering i lys av relasjonelle forventninger i parforhold. Dette viser et behov for å etablere et nyansert bilde av voldsutsatte i samfunnet og i videre forskning.

This study has explored how young survivors of intimate partner violence (IPV) attribute meaning to their own actions when confronted with violence, and the consequences this may have for their perceived self after the violent relationship. Six young women shared their stories in retrospect from when they suffered from IPV in their youth (aged 16-23). Semi-structured interviews were conducted and transcribed, and each interview was treated as a personal narrative, thereby coded in accordance with a narrative analysis.

The two categories labelled “Resisting” and “Adapting” were identified through our analysis and referred to as means of coping with intrusive violence. Furthermore, how the participants attributed meaning to their actions in response to violence was explored in order to understand how they explained their own coping. Many categories of their meaning making were identified in the narratives: their respective needs at the time, (young) age and inexperience, expectations to relationships, and being (un)able to identify the violence. The discussion entails the narratives tendencies for coping and forgiveness, in addition to how the meaning in the narratives can be reflected in overarching discourses in society. Ultimately, the discussion concludes with implications of meaning making after experience with IPV in the means of their perceived self.

The study shows that IPV affects the perceived self of the young survivors. Our findings indicate that awareness of their own mastery, positive self-descriptions and forgiveness are important in relation to developing a positive perception of self after the violent relationship. On the contrary, a lacking sense of their own mastery, negative self-descriptions, and shame and guilt subsequently, are deemed important in relation to developing a negative perception of self. This has practical implications regarding clinical work with survivors of IPV, where processing and redefining earlier experiences with violence is vital to recognize their own strengths and reconciliation with the violent history. The study highlights the importance of regarding young survivors coping with IPV in the context of their young age, and to understand their coping through relational expectations. This shows a need for establishing a more nuanced picture of young survivors of IPV in society and in further research.