"Jeg har ADHD, men..." - En kvalitativ studie om hvordan ungdom med ADHD gir mening til hverdagen og diagnosen sin.

Abstract

Vi har intervjuet fire jenter og tre gutter (16-23 år) med en ADHD-diagnose om hverdagen deres. Ved bruk av diskursiv analyse har vi sett på hvordan ungdommene ga mening til diagnosen og hverdagen sin. Våre forskningsspørsmål er: 1) Hvordan blir ungdommenes hverdag beskrevet i samtale? 2) I hvilke sammenhenger aktualiseres ADHD-diagnosen og hvordan snakker ungdommene om den når de beskriver sin hverdag og seg selv? 3) Hvordan passer måten ungdommene tematiserer ADHD-diagnosen på til mer generelle perspektiver på psykiatriske diagnoser (formulert ved dimensjonene tingliggjøring, normalitet og stigma)?

1) Det var stor variasjon i hverdagene som ble beskrevet av ungdommene. Ungdommene beskrev positive aspekter av hverdagen, men også utfordringer med rutiner, døgnrytme, økonomi, skole, jobb og fokus. Beskrivelsene av overgangen fra å bo hjemme til å flytte hjemmefra var kjennetegnet av færre ytre rammer og større utfordringer i hverdagen. Mange etterspurte flere tilbud for de konkrete hverdagsvanskene de hadde. 2) Ungdommene snakket om ADHD-diagnosen på flere ulike måter. Å kategorisere seg selv som en person med ADHD hadde konsekvenser for hvordan de ga uttrykk for egen agens, ytre rammer, og hvordan de plasserte skyld og ansvar for vanskene i hverdagen. 3) Flere av ungdommene tingliggjorde diagnosen ADHD og beskrev seg selv, sin hverdag og tidligere erfaringer i lys av denne «tingen». Når ADHD ble tingliggjort, opptok den en større eller mindre del av ungdommenes selvbeskrivelse, forsterket ulike sider av dem selv og ga et fellesskap til andre med ADHD. Diagnose og medisin aktualiserte forhandlinger om hvorvidt de var normale eller ikke. Ungdommene rapporterte også at de opplevde stigmatisering både når de passet inn eller ikke passet inn i ADHD-stereotypien.

Som fremtidig helsepersonell er vi opptatt av at diagnoser ikke skal overskygge personen og konkrete behov i hverdagen. Vi er også opptatt av at helsepersonell må være bevisst på hvordan diagnosen formidles til pasienter da den kan ha sosiale og psykologiske konsekvenser. Likevel ser vi nytten av diagnosen både for klinikere og pasientene. Diagnosen setter et navn på og anerkjenner det som er vanskelig, og gir mulighet for å utvikle seg og påvirke sitt miljø. Den gir en identitet og et fellesskap.

Nøkkelord: ADHD, ungdom, hverdag, psykiatriske diagnoser, diskursiv analyse

We interviewed four girls and three boys (16-23 years) with an ADHD diagnosis about their everyday life. Using discursive analysis, we explored how they talked about and made sense of their diagnosis and everyday life. Our research questions are: 1) How are the young people's everyday life described in conversation? 2) In what contexts is the ADHD diagnosis actualized and how do young people talk about it when they describe their everyday life and themselves? 3) How does the young people’s thematization of the ADHD diagnosis fit into more general perspectives on psychiatric diagnoses (formulated by the dimensions of reification, normality and stigma)?

1) The descriptions of everyday life varied between the young people. They described positive aspects of everyday life, but also challenges with routines, circadian rhythm, finances, school, work and focus. The descriptions of the transition from living at home and moving away from home were characterized by fewer external frameworks and greater challenges in everyday life. Many of the participants requested support services for their specific everyday difficulties. 2) The young people talked about the ADHD diagnosis in several different ways. Categorizing oneself as a person with ADHD had consequences for how agency and external framework were expressed, and how they placed guilt and responsibility for their difficulties in everyday life. 3) Several of the young people reificationed the ADHD diagnosis and described themselves, their everyday lives and previous experiences in light of this «thing». When ADHD was reificationed, it took up a greater or lesser part of their self-description, reinforced various aspects of themselves and provided a community with others with ADHD. Diagnosis and medicine actualized negotiations on whether they were normal or not. The adolescents also reported that they experienced stigma related to the diagnosis, because they fit into or did not fit into the ADHD stereotype.

As future health professionals, we believe that diagnoses should not overshadow the person and the specific needs in everyday life. We think it is important that healthcare professionals are aware of how the diagnosis is communicated to patients as it can have social and psychological consequences. Nevertheless, we see the benefit of the diagnosis both for clinicians and patients. The diagnosis puts a name on and recognizes the problem, provides an opportunity for the individual to develop and influence their environment. It provides an identity and a community.

Keywords: ADHD, youth, everyday life, psyciatric diagnosis, discursive analysis