Sorgreaksjoner hos unge voksne etter et tap av forelder i kreft - En mixed methods studie
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2776062Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for psykologi [2886]
Sammendrag
SammendragIfølge Kreftforeningen vil forekomsten av kreft i befolkningen øke det neste tiåret. Dette etterlater mange unge voksne med sorg etter å ha mistet en forelder til kreft i ungdomsårene. Til tross for en økning i forekomst og tap av nære familiemedlemmer i kreft, har få studier fokusert på unge voksne i aldersgrupen 18-25 år vedrørende tap av foreldre i kreft, og kompliserte sorgreaksjoner. Målet med denne studien var å utforske normale og mulig kompliserte sorgreaksjoner hos norske unge voksne som hadde mistet en forelder i kreft. Av interesse er også om det fantes en sammenheng mellom komplisert sorg, beskyttende faktorer som resiliens, evne til å integrere stressfulle livshendelser, helserelatert livskvalitet (HRQOL), og forekomst av angst og depresjon.
Deltakerne bestod av nitten unge voksne (18-25 år), som ved selvrapportering besvarte en internettbasert spørreundersøkelse. Denne bestod av Pediatric Quality of Life Inventory (PedsQL ™) 4.0 for å måle helserelatert livskvalitet (HRQOL), Hopkins Symptom Checklist-10 (HCL-10), for å måle symtomper på angst og depresjon, Inventory of Complicated Grief (ICG), for å måle indikasjon på komplisert sorg, Inventory of Stressful Life Events (ISLE), for å måle integrasjon av stressfulle livshendelser, og Resilience Scale Adults (RSA), for å måle indikasjon på resiliens. Seks unge voksne (18-25 år), deltok i et semistrukturert intervju om deres tapsopplevelser etter tapet av forelderen for å få mer kunnskap om sorgprosessen. Alle deltakerne hadde mistet en forelder i kreft iløpet av de siste syv årene, og kom fra Midt-Norge, Oslo, Tønsberg og Bergen.
De kvalitative resultatene viste at den uforutsigbare situasjonen, bli overveldet av følelser, en endret familiesammensetning med roller, ansvar og behov, var opplevelser nevnt som potensielt kunne komplisere sorgreaksjonene. De kvantitative resultatene indikerte en sterk negativ sammenheng mellom komplisert sorg og indikasjon på resiliens, mens en sterk positiv sammenheng ble funnet mellom indikasjon på resiliens og evne til å integrere tapsopplevelsen. Delskalaen selvpersepsjon hadde sterkest negativ sammenheng med komplisert sorg.
Potensielle kompliserte sorgreaksjoner kan i denne studien assosieres med redusert grad av resiliens, vansker med å integrere tapsopplevelsen, økt forekomst av angst og depresjon, og mangel på sosial støtte. Tidlig forberedelse på at en forelder kan komme til å dø i kreftsykdom kan potensielt øke grad av meningsintegrasjon av tapet og slik øke grad av resiliens i terminalfasen, og i forbindelse med tapet av forelderen. Resultatene i denne studien bør undersøkes i større populasjoner med lik kjønnsfordeling for å øke representativitet og generaliserbarhet. AbstractThe Norwegian Cancer Society states that cancer prevalence in the population will increase in the upcoming decade. This leaves many young adults (YA) with grief reactions after parental death during their adolescence. Despite the increase in incidence and loss of a close relative to cancer in young age, few studies have focused on the specific group of YA in the age-span 18-25 regarding parental loss to cancer, and complicated forms of grief. The study aim was to explore normal and possible complicated grief (CG) reactions in Norwegian YA, after a parental loss to cancer, also if there are associations between indication of CG, ability to integrate stressful life events, degree of resilience, health related quality of life (HRQOL), and psychological distress.
Participants were 19 individuals (18-25 years old), who answered a self-report internet-based survey. This consisted of the Pediatric Quality of Life Inventory (PedsQL™) 4.0, to measure HRQOL, Hopkins Symptom Checklist-10 (HSCL-10), to measure psychological distress, Inventory of Complicated Grief (ICG), to measure indication of CG, Inventory of Stressful Life Events (ISLE), to measure integration of stressful life events, and Resilience Scale for Adults (RSA), to measure indication of resilience. Six individuals (18-25 years old), participated in a semi-structured interview about their loss experience after a parental death to get in depth knowledge regarding their grief reactions. All participants had lost a parent to cancer within the last seven years, coming from Sør-Trøndelag, Oslo, Tønsberg and Bergen.
The qualitative results indicated that being overwhelmed by emotions, an unpredictable situation, a changed family system with altered roles, and responsibilities and needs were experiences most often mentioned as something probably complicating their grief process. The quantitative results indicated that there is a strong negative correlation between indication of CG and total score of resilience, furthermore a strong positive correlation between total score of resilience and ability to integrate meaning from the loss experience. The subscale of perception of self (PS), was most negatively correlated with indication of CG.
Potential CG reactions among the YA in this preset study could be associated with reduced degree of resilience factors, inability to integrate meaning of the loss experience, increased psychological distress and lack of social support. Early preparation could potentially increase ability to integrate meaning and increase resilience during the terminal phase and after the parental loss. Future grief research should have longitudinal designs with much larger study samples and an equal gender balance to increase representativity and generalization.