Extended Sexuality in Hormonal Contraception Users: Implications of synthetic hormones and relationship investment on women's sexuality

Abstract

Utvidet seksualitet (US) refererer til all seksualitet som oppstår utenfor den fruktbare fasen. Hos mennesker tenkes det at US muliggjør det for kvinner å sikre ikke-genetiske ressurser fra menn (Rodrı́guez-Gironés & Enquist, 2001) og er regulert av progesteron, da det er høyest i den ikke-fruktbare lutealfasen av menstruasjonssyklusen (Grebe et al., 2013). Forskning på hormonell regulering av kvinners seksualitet har hatt en tendens til å se på US som en forlengelse av seksualitet i den fruktbare fasen, snarere enn sin egen distinkte type. Denne studien var en replikasjon av Grøntvedt et al. (2016) på kvinner på hormonelle prevensjonsmidler da eksogene progesteronnivåer etterligner de i lutealfasen. Vi brukte en langsgående design bestående av to undersøkelser gitt ut med to måneders mellomrom og gjennomførte lineære mixed modellanalyser på kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler i engasjerte forhold som verken var gravide, ammende eller nylig hadde født (n = 409 observasjoner fra 271 kvinner). I tillegg til det opprinnelige investeringsmålet Loyalty og Faithfulness (LF), ble det kjørt analyser med tre andre forholdsinvesteringsmål: Partner-Specific Investment Inventory (PSII) (Ellis, 1998), Perceived Relationship Quality Components (PRQC) (Fletcher et al., 2000) og Attachment Features and Function Scale (Tancredy & Fraley, 2006). Vi forventet at høyere nivåer av progestin i kombinasjon med høye investeringer vil føre til en høyere frekvens av sex. Vi fant støtte for denne hypotesen med PSII, PRQC og tilknytning, men vi repliserte ikke observasjonene med LF. Vi forventet også at seksuell frekvens ville øke partnerens investering over tid, som vi undersøkte ved å utføre en post-test regresjon på n = 140 respondenter. Seksuell hyppighet forutså ikke partnerens investeringsnivå betydelig over tid, men snarere partnerens tidligere investering og endringer i kvinnens investering forutså det. Våre funn kaster lys over bruken av syntetisk progestin i atferdsforskning, samt hvilke investeringstyper som er relevante for utvidet seksualitet.

Nøkkelord: utvidet seksualitet, male-assistance hypothesis, progesteron, hormonelle prevensjonsmidler, syntetisk progestin, investering i forhold

Extended sexuality (ES) refers to non-oestrus sexuality. In humans, ES is posited to enable women to secure non-genetic resources from males (Rodrı́guez-Gironés & Enquist, 2001) and to be regulated by progesterone as it is highest during the non-fertile luteal phase of the menstrual cycle (Grebe, Gangestad, Garver-Apgar, & Thornhill, 2013). Research on the hormonal regulation of women’s sexuality has tended to view ES as an extension of fertile-phase sexuality, rather than being distinct. This study was a replication of Grøntvedt, Grebe, Kennair, and Gangestad (2016) of women on hormonal contraceptives as exogenous progesterone levels mimic those of the luteal phase. We used a longitudinal design consisting of two surveys with two months interval and ran linear mixed model analyses on women using hormonal contraceptives in committed relationships who were neither pregnant, breastfeeding nor having recently given birth (n = 409 observations from 271 women). In addition to the original investment measure of Loyalty and Faithfulness (LF), analyses were run with three other relationship investment measures: Partner-Specific Investment Inventory (PSII) (Ellis, 1998), Perceived Relationship Quality Components (PRQC) (Fletcher, Simpson, & Thomas, 2000) and the Attachment Features and Function Scale (Tancredy & Fraley, 2006). We hypothesised that higher levels of progestin in combination with high investment would lead to a higher frequency of sex. We found support for this hypothesis with the PSII, PRQC and attachment bond, but we did not replicate these observations with LF. We also hypothesised that sexual frequency would increase partner investment over time which we examined with a post-test regression on n = 140 respondents. Sexual frequency did not significantly predict partner investment levels over time, but rather earlier partner investment and changes in women’s investment did. Our findings shed light on the use of synthetic progestins in behavioural research as well as which investment types are relevant to extended sexuality.

Keywords: extended sexuality, male-assistance hypothesis, progesterone, hormonal contraceptives, synthetic progestins, relationship investment