Kvalitetssikring av elektrokonvertering av pasienter med atrieflimmer og atrieflutter ved Klinikk for hjertemedisin ved St.Olavs hospital

Abstract

Abstrakt Bakgrunn og mål: Atrieflimmer er den hyppigst forekommende hjertearytmien med en prevalens på 2-4 %. Elektrokonvertering som ledd i rytmebehandling er en ressurskrevende og hovedsakelig symptomlindrende behandling som kan medføre alvorlige komplikasjoner. Et stort antall pasienter elektrokonverteres ved Klinikk for hjertemedisin ved St.Olavs hospital årlig, men det finnes fra tidligere ingen systematiske registreringer av komplikasjoner. Målet med studien var å registrere effekt og komplikasjoner av elektrokonvertering, og å vurdere om internasjonale retningslinjer følges. Hensikten var med dette å kunne kvalitetssikre atrieflimmerbehandlingen ved klinikken.

Materiale og metode: Pasienter med registrert prosedyrekode for elektrokonvertering av hjertearytmi i pasientregister fra 2018 ble vurdert, og de som ble elektrokonvertert for atrieflimmer eller -flutter ble inkludert. Pasientkarakteristika ble registrert ved manuell gjennomgang av elektronisk pasientjournal. Studiepopulasjonen ble fulgt i ett år fra indeks elektrokonvertering. Komplikasjoner til elektrokonvertering i form av tromboemboliske hendelser, bradykardi, asystole, brannskade og hemodynamiske eller respiratoriske komplikasjoner til anestesi ble registrert innenfor 30 dager etter elektrokonvertering. Under oppfølgingen på ett år ble nyoppstått komorbiditet, medikamentendringer, behandlingsendringer og intervensjoner registrert.

Resultater: Studien inkluderte 437 pasienter elektrokonvertert for atrieflimmer eller -flutter (72,1 % menn, gjennomsnittsalder 68 +/- 10 år). Av pasientene hadde 348 (79,6 %) tilstedeværelse av én eller flere komorbide tilstander. Totalt 786 elektrokonverteringer ble utført i studieperioden. I 703 (89 %) av tilfellene ble sinusrytme gjenopprettet før utskrivelse. 229 (52,4 %) av pasientene hadde tilbakefall av intervensjonskrevende atrieflimmer eller -flutter. Det oppstod 96 isolerte tilfeller av komplikasjoner innen 30 dager etter 86 (10,9 %) elektrokonverteringer hos 73 (16,7 %) av pasientene. Tromboembolisk hendelse oppstod i fem tilfeller hos fem ulike pasienter. Bradykardi forekom i 58 (7,4 %) av tilfellene, hvorav kun tre (0,4 %) var symptomatiske. Asystole (> 6 sekunder) forekom i fire tilfeller. Ventrikkeltakykardi eller -flimmer oppstod i henholdsvis fire og to tilfeller. Det forekom 15 hemodynamiske og åtte respiratoriske komplikasjoner til anestesien. Brannskade var fraværende. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller i forekomst av komplikasjoner mellom undergrupper i studiepopulasjonen. Ved ett års oppfølging var 19 (4 %) av pasientene døde, men ingen av dødsfallene hadde direkte sammenheng med elektrokonvertering.

Konklusjon: Studien viser at elektrokonvertering av atrieflimmer og -flutter gir gode resultater for akutt gjenopprettelse av sinusrytme, men medfører en betydelig grad av tilbakefall. Klinikk for hjertemedisin ved St. Olavs hospital følger i svært stor grad internasjonale retningslinjer for elektrokonvertering. Prosedyren medfører sjeldent alvorlige komplikasjoner og resultatene er samsvarende med tidligere publiserte data, til tross for relativt høy forekomst av risikofaktorer hos studiepopulasjonen.

Abstract

Background and aims: Atrial fibrillation is the most common arrhythmia with a prevalence of 2-4 %. Electrical cardioversion as part of rhythm therapy is a resource-intensive treatment and can cause serious complications. A large number of patients are cardioverted at the Clinic of Cardiology at St. Olav’s Hospital annually. However, there are no previous systematic records of complications caused by electrical cardioversion. The aims of the study were to register the effect and adverse events following electric cardioversion, and whether the practice follows international guidelines. The long-term purpose of the study was to improve the quality of treatment of atrial fibrillation at the Clinic of Cardiology at St. Olav’s hospital.

Methods: Patients were retrieved from register based on procedure code for electric cardioversion of a cardiac arrhythmia during 2018. Only patients cardioverted for atrial fibrillation or atrial flutter were included in the study. Patient characteristics were registered by manual review of electronic patient records. The patients were followed for one year. The main adverse events to electric cardioversion including thromboembolic events, bradycardia, asystole, ventricular tachycardia or fibrillation, skin burns and hemodynamic or respiratory complications due to anesthesia were recorded within 30 days after the procedure. During one-year follow-up, new diagnoses, performed interventions, and changes in drug management or treatment strategies were recorded.

Results: The study included 437 patients who underwent electrical cardioversion for atrial fibrillation or atrial flutter (72 % men, mean age 68 +/- 10 years). There were 348 (79,6 %) patients with the presence of one or more comorbid disorders. A total of 786 electrical cardioversions were performed during the study period. In 703 (89 %) procedures, sinus rhythm was restored before discharge of the patient. During follow-up, 229 (52,4 %) of patients experienced recurrence of atrial fibrillation or atrial flutter requiring intervention. A total of 96 isolated cases of complications occurred within 30 days after 86 (10,9 %) electrical cardioversions in 73 (16,7 %) of the patients. Thromboembolic events occurred in five cases in unique patients. Bradycardia was reported in 58 (7,4 %) of cases, of which only three were symptomatic. There were four cases of asystole (>6 seconds). Ventricular tachycardia or -fibrillation occurred in four and two cases, respectively. A total of 15 hemodynamic and eight respiratory complications of anesthesia occurred. No cases of skin burns were recorded. There were no statistically significant differences in incidence of complications between subgroups in the study population. A total of 19 (4 %) patients died during follow-up, but none of the deaths were directly related to the cardioversion.

Conclusions: Our study shows that electrical cardioversion of atrial fibrillation or atrial flutter provides satisfying results for acute restoration of sinus rhythm. However, the results display a considerable recurrence rate of atrial fibrillation or atrial flutter following electrical cardioversion. The procedure was performed according to international guidelines to a large extent at the Clinic of Cardiology at St. Olav’s hospital. Electrical cardioversion rarely caused serious complications, and the results are consistent with previously published data despite the relatively high incidence of risk factors in the study population.