Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorVie, Gunnhild Åberge
dc.contributor.advisorBjørngaard, Johan Håkon
dc.contributor.authorSikko, Sunniva Bøe
dc.date.accessioned2021-09-13T16:17:05Z
dc.date.available2021-09-13T16:17:05Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:71800818:15776476
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2775991
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractTITTEL: Røyking og gener – fra sedvane til risikoatferd BAKGRUNN: Røyking er en viktig risikofaktor for morbiditet og mortalitet. Insidensen av røyking økte den første halvdelen av 1900-tallet, men minket etterhvert som de alvorlige helsekonsekvensene ble allment kjent. Årsaker for røykestart kan påvirkes både av miljø (samfunnets holdninger) og av genetikk. Genetiske varianter har blitt vist å være assosiert med ulike aspekter av røykeatferd. FORMÅL: Vi ønsket å se på sammenhengen mellom genetiske varianter og sannsynligheten for å starte å røyke daglig og alder ved røykestart i ulike fødselskohorter. Vi ville se om sammenhengen mellom genvariantene og røyking hadde endret seg fra eldre kohorter, hvor røyking var vanlig, til yngre kohorter, hvor røyking var et mer marginalisert fenomen. METODE: Vi konstruerte en vektet genetisk risikoscore for røykestart og ader ved røykestart basert på SNPer (single nucleotide polymorphisms) funnet i GSCAN GWAS fra 2019. Vi har brukt data fra 67 515 deltakere fra HUNT-studiene (1983-2019). Vi brukte logistisk regresjon for å undersøke sammenhengen mellom genetisk disposisjon og sannsynlighet for røykestart i ulike fødselskohorter, og multippel lineær regresjon for å se på sammenhengen mellom genetiske varianter og alder ved røykestart. Vi brukte også cox proportional hazard-analyse i time to event-analyser. Vi inkluderte interaksjonsledd mellom genetisk disponering og fødselskohorter i alle analysene. RESULTAT: Genetisk disposisjon var assosiert med høyere prevalens av daglig røyking i alle fødselskohortene. Påvirkningen av genetisk disposisjon på sannsynligheten for røykestart var imidlertid stabil for de ulike kohortene. Assosiasjonen mellom genetisk disposisjon og eldre alder ved røykestart var noe sterkere for de yngre kohortene. KONKLUSJON: Resultatene våre indikerte at effekten av genetisk disposisjon på sannsynligheten for daglig røyking or ulike fødselskohorter var nokså stabil, på tross av betydelige forskjeller i prevalens og samfunnsnormer angående røyking. Dermed kan genetiske scorer sannsynligvis være nyttige som genetiske instrumenter for røyking. Videre indikerer det også at tiltakene for å redusere røykeforekomsten har vært omtrent like effektive for både de med høy og lav genetisk disposisjon for røyking. Det var indikasjoner for at den genetiske faktoren for alder ved røykestart hadde større betydning i de yngre enn de eldre kohortene. Men fordi den genetiske faktoren bare kunne forklare en liten del av variansen i alder ved røykestart, trengs en større studiepopulasjon for å undersøke dette nærmere.
dc.description.abstractTITLE: Smoking and genes – from custom to risk behavior BACKGROUND: Smoking is an important risk factor for morbidity and mortality. The incidence of smoking increased during the first half of the 20th century, but it decreased after the serious health consequences became widely known. Causes for smoking initiation can be both environmental (societal attitudes) and genetic. Genetic variants have been found to be associated with various aspects of smoking behavior. OBJECTIVES: We wanted to look at the relationship between genetic variants and the probability of daily smoking initiation and age of smoking initiation in different birth cohorts. We wanted to investigate whether the relationship between the genetic variants and smoking changed from older cohorts, where smoking was common, to younger cohorts, where smoking was a more marginalized phenomenon. METHODS: We constructed a weighted genetic risk score for smoking initiation and older age at smoking initiation based on the SNPs (single nucleotide polymorphisms) found in the 2019 GSCAN GWAS. We used data from in total 67 515 individuals participating in the HUNT studies (1983-2019). We used logistic regression to investigate the relationship between genetic predisposition and smoking initiation in different birth cohorts, and multiple linear regression to investigate the relationship between genetic variants and age at smoking initiation. Furthermore, we used cox proportional hazard analysis in time to event analyses. In each of the models, we included interaction terms between genetic predisposition and birth cohorts. RESULTS: Genetic predisposition was associated with a higher prevalence of ever smoking in all birth cohorts. The impact of genetic predisposition on likelihood of ever smoking was stable over the different cohorts. The association between genetic predisposition and older age at smoking was slightly stronger for the younger cohorts. CONCLUSIONS: Our results suggest a fairly constant effect of genetic predisposition on likelihood of smoking across birth cohorts despite distinct differences in prevalence and norms regarding smoking. Thus, genetic scores can likely be useful as genetic instruments for smoking. Furthermore, this indicates that the policies to reduce smoking have had similar effect on both those with high and low genetical predisposition. There were some indications that genetic factors did have a bigger impact on the age of smoking initiation in younger cohorts than in than in older cohorts. However, because the genetic factor could not explain much of the variance in age at smoking initiation, a larger study population is needed to investigate this further.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleSmoking and genes – from custom to risk behavior
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel