Ketoacidose ved nyoppdaget diabetes type 1 hos barn og ungdom ved St. Olavs Hospital

Abstract

Bakgrunn: Norge er et av landene med høyest prevalens av T1D hos barn. I 2019 utviklet 26% DKA ved sykdomsdebut, en alvorlig akutt komplikasjon til T1D. Flere studier viser at DKA kan være et resultat av forsinket diagnostikk av T1D. Metode: Vi gjennomførte en retrospektiv studie ved St.Olavs Hospital hvor vi undersøkte barn/ungdom nydiagnostisert med T1D uten og med DKA i perioden 2015-2019. Resultat: Det var ingen forskjell i kjønn eller alder på barn/ungdom som utvikler DKA ved sykdomsdebut. Barn med DKA hadde flere forhøyede antistoffer, særlig anti-IA2, høyere gjennomsnittlig blodsukker og HbA1c, og relativt kort sykehistorie før innleggelse. Vi fant ingen forskjeller i bosted, men vi fant derimot lavere risiko for DKA hos barn/ungdom med en førstegradsslektning med DM. Konklusjon: Utilstrekkelig kunnskap om T1D i samfunnet fører til forsinket diagnostikk av barn/ungdom, og øker risikoen for utvikling av DKA.

Background: Norway has one of the highest prevalence of T1D in children. In 2019 developed 26% DKA at diagnosis, which is a severe acute complication of T1D. Several studies show that DKA can be a result of delayed diagnosis of T1D. Methods: We performed a retrospective study at St.Olavs Hospital where we analyzed children/teenagers newly diagnosed with T1D with and without DKA between 2015-2019. Results: There were no differences in sex or age in children/teenagers who develop DKA in newly diagnosed T1D. Children with DKA had several antibodies present, especially anti-IA2, higher average blood sugar and HbA1c, and relatively short symptom duration prior to admission. We found no differences in recidency, but we found a lower risk of DKA in children/teenagers with a first-degree relative with DM. Conclusion: Insufficient knowledge about T1D in the society leads to delayed diagnosis of children/teenagers, and increases the risk of developing DKA.