Bedre seleksjon av pasienter henvist til MR av prostata ved forhøyet PSA eller mistanke om prostatakreft

Abstract

Bakgrunn: Pakkeforløp for prostatakreft ble introdusert i 2015, og er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, og konkrete forløpstider. Det er et mål at 70 % av alle Pakkeforløp gjennomføres innenfor anbefalt forløpstid, men kun 48,2 % oppfylte dette kriteriet i Helse Midt-Norge i 2. tertial 2020. Bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser er derfor ønskelig. Hovedoppgaven ønsker å utarbeide en oversiktlig rapport over pasienter som henvises til pre-biopsi MR av prostata, for i fremtiden å kunne utarbeide bedre retningslinjer for henvisning til MR prostata og Pakkeforløp for prostatakreft.

Materiale og metode: En retrospektiv deskriptiv studie der vi har sett på pasientjournalene til 412 menn henvist til MR prostata på St. Olavs hospital mellom 1. januar og 31. desember 2016. Det ble samlet inn relevante kliniske variabler om henvisningsårsak, PSA, behandling osv., og forløpstider hvis de var registrert i et Pakkeforløp. Det ble brukt enkel deskriptiv statikk for å beskrive kohorten.

Resultater: Forhøyet PSA var den klart vanligste henvisningsårsaken (77 %) til MR prostata. 189 av pasientene hadde positiv biopsi, 106 negativ biopsi, mens det hos 115 manglet informasjon om biopsi-status. 193 pasienter fikk behandling, 46 % med prostatektomi, 27 % med aktiv overvåkning, mens resten fikk stråling eller hormoner. Det var signifikante forskjeller mellom gruppene med positiv eller negativ biopsi når det bl.a. gjaldt alder, PSA, PSA-tetthet og palpasjonsfunn. Av pasienter med positiv eller negativ biopsi var 94 og 92 % registrert i et Pakkeforløp, respektivt, men bare 45 % av de uten informasjon om biopsi-status. Andelen Pakkeforløp som overholdt fristen for behandling var mellom 53-65 %.

Konklusjon: Pakkeforløp for prostatakreft starter oftest på bakgrunn av forhøyet PSA. Fastleger bør legge ved informasjon om palpasjonsfunn og familiehistorie i henvisningen til urolog. De fleste pasientene med informasjon om biopsi-status var registrert i et Pakkeforløp. Dagens metoder for screening av prostatakreft er ikke gode nok for å hindre unødvendige MR-undersøkelser og start av Pakkeforløp for prostatakreft.

Background: Clinical pathway for prostate cancer was introduced in 2015 and is a standardized patient pathway that describes the organization of diagnosis and treatment, and concrete deadlines for the different steps in the process. The goal is that 70 % of all Clinical pathways are finished within the recommended deadline, but only 48,2 % fulfilled this criterion in Helse Midt-Norge in the 2nd tertial of 2020. Better utilization of available resources is therefore needed. This medical student thesis seeks to present a clear report over the patients that are referred to pre-biopsy MR of the prostate, so we in the future can prepare better guidelines for referral to prostate MR and Clinical pathway for prostate cancer.

Materials and methods: A retrospective descriptive study where we investigated the patient journals of 412 men referred to prostate MR at St. Olav’s hospital between January 1st and December 31st, 2016. We gathered relevant clinical variables such as reason for referral, PSA, treatment etc., and time used per step if they were registered in a Clinical pathway. We used simple descriptive statistics to describe this cohort.

Results: Elevated PSA was the most common reason for referral (77 %) to prostate MR. 189 of the patients had positive biopsies, 106 had negative biopsies, while 115 lacked information regarding biopsy-status. 193 patients were treated, 46 % with prostatectomy, 27 % with active surveillance, while the rest were treated with radiation or hormones. There was a significant difference in the groups with positive or negative biopsies with respect to age, PSA, PSA-density and prostate examination. Of the patients with positive or negative biopsies, 94 and 92 % were registered in a Clinical pathway, while only 45 % of those without this information was registered. The proportion of Clinical pathways that met the deadline for treatment was between 53-65 %.

Conclusion: Clinical pathways for prostate cancer are often started on account of elevated PSA. General practitioners should add information about eventual findings during prostate examination and family history in their referral to the urologist. The majority of patients with information about their biopsy-status were registered in a Clinical pathway. Today’s methods for screening of prostate cancer are not good enough to prevent unnecessary MR-scans and Clinical pathways.