Prehospital Diagnostics Following Fast Track-Hip Fracture Care: A Prospective Cohort Study

Abstract

Hoftebrudd, også kalt lårhalsbrudd, er en alvorlig og vanlig skade assosiert med nedsatt funksjon og økt dødelighet (1, 2). Pasienter med hoftebrudd behandles i dag med kirurgisk intervensjon i form av skruer eller protese. Forsinket behandling har vist økt dødelighet (3, 4). Tidlig og korrekt behandlingsstrategi ansees som avgjørende for prognosen. Det fokuseres i stadig økende grad på et prosedyrestyrt, tverrfaglig behandlingsforløp for å forhindre fallering og hjelpe pasienten til å gjenvinne sin daglige funksjon fra før bruddet. Det er en økende bruk av fast track-prinsippet som praktiseres i Norge og Europa hos personer med mistenkte hoftebrudd prehospitalt. Her diagnostiserer ambulansepersonell pasienten uten legekonferering, iverksetter tiltak, transporter pasienten direkte til røntgen og videre på sengepost. Logistikken ved fast track gjør at pasienten unngår unødvendig tidsopphold i akuttmottak og i påvente av røntgen. Behandlingskjeden frigjør dermed tid og ressurser i mottakstjenesten til andre pasientgrupper. Vi ønsket å se på ratioen for antall diagnostiserte hoftebrudd bekreftet med røntgen blant antall prehospitalt diagnostiserte hoftebrudd. Denne problemstillingen har ikke vært undersøkt med tallfestede resultater tidligere. Studiepopulasjonen var alle pasienter inkludert i fast track pasientforløpet tilknyttet St. Olavs Hospital i Trondheim, i perioden 01.06.19 til 01.01.20. Totalt 141 pasienter ble inkludert, hvorav 120 ble konkludert med hoftebrudd på røntgen. Av de gjenværende 20 pasientene hadde 11 pasienter andre typer hofte- eller bekkenbrudd, mens 10 pasienter hadde ingen brudd. Resultatene antyder at prehospital diagnostisering av pasienter med mistenkt hoftebrudd er et ressurssparende og trolig helseøkonomisk gunstig tiltak.

Hip fracture is a common injury among the elderly. It is a serious condition associated with excess mortality and decreased quality of life. The preferred treatment is surgery, combined with an increasing focus on coordinating care through a multidisciplinary program, to help the patient recover faster and regain their mobility (5). Surgical delay beyond 24 and 48 hours significantly increase the mortality (3, 4). Early and correct treatment is crucial to the patient’s prognosis. Fast track hip fracture was developed to make sure the patient did not have to wait more than necessary in every stage of the clinical pathway. At our hospital the paramedical staff examine the patient, and report directly to the Emergency Communication Center with a tentative diagnosis of “hip fracture” without consulting a practitioner. A patient included in the fast track protocol is directly transported to the orthopedic ward through a pit stop at the radiology department. By bypassing the emergency department, time and resources are liberated for other patient groups. The aim of this study was to assess the ratio of radiologically confirmed hip fractures in total prehospital diagnosed hip fractures. To the best of our knowledge, no earlier study has been conducted on accuracy of prehospital diagnostics on hip fractures. The study population were following the “fast track-procedure” in association with St. Olavs Hospital in Trondheim in the period from 01.06.19 to 01.01.20. In total, 141 patients were included. 120 were confirmed as an actual hip fracture by radiological examination. Out of the other 20 patients, 11 had another type of fracture concerning the pelvic or hip region, and 10 patients did not have an actual fracture. The results indicate that prehospital diagnostics of hip fracture patients by paramedical staff has a high grade of accuracy. Furthermore, we demonstrate that organizing hip fractures in this manner can be time-saving and efficient.