Strategier for felles forståelse - En studie av fastlegers møte med pasienters forventninger knyttet til bildediagnostikk

Abstract

Bakgrunn Overforbruk av helsetjenester har blitt satt på dagsorden på verdensbasis. Særlig innen bildediagnostikk har utviklingen vært stor og vår antagelse er at fastlegene innenfor dette området møter tanker, forventninger og kanskje til og med krav fra pasienter om å bli henvist. Portvokterrollen kan oppleves utfordrende for legene, og det mangler forskning om hvordan legen best kan bidra til at pasienten slår seg til ro med å avstå fra unødvendige radiologiske undersøkelser. Økt kunnskap om kommunikasjonsstrategier som fremmer samarbeid og forståelse mellom lege og pasient, vil dermed kunne være et bidrag til målet om reduksjon av unødvendige bildeundersøkelser. Vi ønsket å undersøke hvordan fastleger møter – og håndterer – pasienter som har forventninger om bildediagnostikk som ikke er strengt medisinsk indisert. Hovedformålet var å identifisere ulike strategier fastlegene bruker i møte med slike pasienter, og å undersøke hvordan pasientene opplever fastlegens strategier. Metode Vi har utført en kvalitativ observasjons- og intervjustudie. Ni fastleger fra to ulike legekontor i to norske storbyer deltok. Vi observerte konsultasjoner med 24 pasienter, og intervjuet pasientene og legene i etterkant av konsultasjonene. 12 av konsultasjonene ble vurdert som særlig egnet til å studere fastlegenes strategier og ble derfor utvalgt til en grundigere analyse. Resultater I studien identifiserte vi 8 ulike strategier som ble kombinert av legene på ulike måter. Strategiene var a) Vent og se, b) Å gi avslag, c) Forklare diagnostisk tankegang, d) Foreslå et alternativ, e) Å rådføre seg, f) Partnerskap og samvalg, g) Vise til faglige autoriteter, h) Trygging, normalisering og anerkjennelse. I tillegg så vi at faktorer knyttet til et langvarig forhold mellom lege og pasient tilsynelatende påvirket både kommunikasjonen og opplevelsen av konsultasjonen for begge parter. Tre faktorer pekte seg ut: Pasienten hadde bygget opp tillit til legen, legen kjente sykehistorien til pasienten og legen kjente pasienten som person. Pasientene ga som hovedregel inntrykk av å være tilfredse med konsultasjonene. Konklusjon Fastleger kombinerer stort sett en rekke ulike strategier i møte med pasienters forventning om bildeundersøkelser som ikke er strengt medisinsk indisert. Vi har også sett at kontinuitet i lege-pasient-forholdet kan påvirke legens og pasientens oppfatning av konsultasjonen og utfallet av den og ser ut til å bidra til at felles forståelse oppstår.

Background Medical overuse has been put on the agenda worldwide. Especially in diagnostic imaging the development has been significant, and our assumption is that general practitioners (GPs) often encounter thoughts, expectations and perhaps even demands from patients to be referred. It can be difficult for the GPs to perform the role as gatekeeper, and research is lacking on how the GP best can help the patient settle down and refrain from unnecessary radiological examinations. Increased knowledge of communication strategies that foster collaboration and understanding between physician and patient may thus contribute to the goal of reducing unnecessary imaging. We wanted to explore how GPs meet - and handle - patients who have expectations for imaging that is not strictly medically indicated. The main purpose of this study is to identify various strategies that GPs use when encountering such patients, and to explore how patients experience their GP's strategies. Methods We conducted a qualitative observation and interview study. Nine GPs from two different GP offices in two Norwegian metropolitan areas participated. We observed consultations with 24 patients and interviewed the patients and doctors after the consultations. 12 of the consultations were considered particularly suitable for studying the GPs' strategies and were therefore selected for a more thorough analysis. Results In the study, we identified 8 different strategies that were combined by physicians in different ways. The strategies were a) Watchful waiting, b) Rejection, c) Explain diagnostic thinking, d) Suggest an alternative, e) Consult, f) Partnership and shared decision making, g) Refer to professional authorities, h) Reassurance, normalisation and recognition. In addition to this, we found that factors related to a long-term relationship between doctor and patient apparently influenced both the communication and the experience of the consultation for both parties. Three important factors were evident: The patient had built up trust in the doctor, the doctor knew the patient's medical history and the doctor knew the patient as a person. The patients appeared generally satisfied with the consultations and the GPs decisions. Conclusion General practitioners largely combine a variety of strategies when meeting patients' expectations for diagnostic imaging that is not strictly medically indicated. We have also seen that continuity of the physician-patient relationship over time may affect the physician's and patient's perception of the consultation and outcome and appears to contribute to a common understanding.