Behandling av pasienter med ulcerøs colitt som har vært innlagt ved St. Olavs hospital

Abstract

Introduksjon: Siden innføring av nye og mer effektive medikamenter til behandling av ulcerøs colitt i 2006 har andelen av pasienter som behandles kirurgisk for sykdommen vært synkende. Det er en bekymring blant klinikere om at enkelte pasienter blir stående for lenge på medikamentell behandling uten at denne har tilstrekkelig effekt og at dette fører til en økt sykdomsbyrde og uførhet.

Metode: Retrospektiv gjennomgang av journaler for 148 pasienter som var innlagt på gastrokirurgisk eller gastromedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital med ulcerøs colitt som hoveddiagnose i 2001, 2007 eller 2012. Det ble samlet inn informasjon om en rekke variabler som så ble analysert ved bruk av statistikkprogrammet SPSS. Målet med oppgaven var å undersøke sykdomsbyrden for pasientene etter kirurgisk behandling før, under og etter innføring av nye og mer effektive legemidler for ulcerøs colitt for ca. 15 år siden.

Resultater: Samtlige av pasientene som ble diagnostisert med ulcerøs colitt på 60- og 70-tallet ble kirurgisk behandlet, men andelen har sunket i de påfølgende tiårene, og på 10-tallet ble kun om lag halvparten kirurgisk behandlet. Siden 90-tallet har sykdomsbyrden – målt som antall reoperasjoner, konsultasjoner og innleggelser første 10 år etter diagnose – for pasienter som har mottatt kirurgisk behandling økt. Blant de pasientene som har blitt operert for ulcerøs colitt har andelen arbeidsuføre og single økt fra 00-tallet til 10-tallet.

Diskusjon: At andelen av pasienter som behandles kirurgisk for ulcerøs colitt har sunket kraftig over de senere tiårene kan trolig settes i sammenheng med innføring av nye og mer effektive legemidler. Samtidig har sykdomsbyrde og uførhet økt for de pasientene som fremdeles har mottatt kirurgisk behandling. Imidlertid har tid fra diagnose til kirurgi avtatt betydelig i den samme perioden, noe som kanskje kan tyde på at det bare er pasienter med de mest alvorlig sykdombilder av ulcerøs colitt som nå blir operert, eller at kvaliteten av den kirurgiske behandlingen har blitt dårligere. Et annet alternativ kan være at pasientene som nå trenger kirurgisk behandling har bivirkninger fra den forutgående medikamentelle behandlingen, slik at de er dårligere rustet til å tåle stor kirurgi.

Konklusjon: Funnene tyder på at pasienter som har blitt behandlet med kirurgi for ulcerøs colitt i de senere årene har hatt en større sykdomsbyrde enn de som mottok slik behandling for 20-30 år siden. Flere studier er nødvendig for å avklare årsaksforhold og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen for disse pasientene.

Introduction: Since the introduction of new and more effective medical treatment for ulcerative colitis in 2006 the fraction of patients treated surgically has decreased. There is a concern among clinicians that some patients are treated medically for too long before surgery is performed, and without sufficient efficacy, and that this might increase the disease burden and disability after surgery.

Method: This is a retrospective review of 148 journals for patients that have been admitted to the department of gastroenterology or gastric surgery at St. Olav’s hospital with ulcerative colitis as their main diagnosis in the years 2001, 2007 or 2012. Data on numerous variables were collected and analyzed by the statistics software SPSS. The aim of the present study was to investigate the disease burden for patients with ulcerative colitis before, during and after the introduction of new and more effective drugs for the treatment of ulcerative colitis about 15 years ago.

Results: All patients diagnosed with ulcerative colitis in the 60’ and 70’ were treated surgically. The fraction treated with surgery has decreased in the following decades and in the 2010s only about half of the patients underwent surgery. The disease burden for patients treated surgically – measured as number of reoperations, consultations and admissions the first 10 years after diagnosis – has been increasing since the 90s. The fraction of surgically treated patients developing disability has increased from the 2000 decade to the 2010 decade.

Discussion: It seems likely that the introduction of new medical treatment for ulcerative colitis has reduced the need for surgery. However, for patients still needing surgery, the disease burden and disability has increased during the same time period. Moreover, the time from diagnosis to surgery has decreased significantly over the same time period, which may indicate that only the patients with the most severe illness are currently receiving surgical treatment, but it is also possible that patients receiving surgical treatment are experiencing side effects of the prior medical treatment in such a way that it affects their ability to withstand major surgery. Another possibility is that the quality of the surgical treatment has deteriorated.

Conclusion: The present findings indicate that patients treated surgically for ulcerative colitis over the recent years have had a larger disease burden than patients receiving such treatment 20-30 years ago. More studies are needed to elucidate causes and what can be done to improve the situation for these patients.