Predicting objective physical activity from a clinical performance-based test in patients with hip fracture

Abstract

Bakgrunn/mål: Eldre hoftebruddpasienter har økt risiko for å bli mindre aktive, i tillegg til å oppleve redusert mobilitet og uavhengighet i det daglige liv. I denne studien tok vi sikte på å evaluere om en klinisk ytelsesbasert test av nedre ekstremitetsfunksjon, Short Physical Performance Battery, kan brukes til å forutsi pasienters daglige fysiske aktivitet, hvilket ble innsamlet ved bruk av akselerometerbaserte kroppsbårne sensorer i dagliglivet. Metoder: Vi brukte data fra Eva-Hip-studien, der ikke-institusjonaliserte hoftebruddpasienter på 70 år eller eldre ble inkludert hvis de klarte å gå 10 meter før bruddet. Målingene ble utført 4, 6 og 12 måneder postoperativt. Fysisk funksjon ble evaluert ved bruk av Short Physical Performance Battery (SPPB), som går fra 0 til 12, der 12 er den beste poengsummen. Data om fysisk aktivitet (tidsbruk i oppreist stilling) ble samlet inn av akselerometerbaserte kroppsbårne sensorer over en periode på minimum 4 dager. Vi brukte Spearman-korrelasjonsmetode etterfulgt av lineære blandede effekt-modeller (linear mixed models) for å evaluere hvorvidt SPPB kunne predikere fysisk aktivitet. Resultater: Totalt ble 143 deltagere inkludert (77% kvinner, gjennomsnittsalder 83,3 ± 6,1 år). Spearman-korrelasjon indikerte at det var en statistisk signifikant moderat positiv assosiasjon mellom SPPB-poengsum og tidsbruk i oppreist stilling etter 4, 6 og 12 måneder. Resultatene fra vår lineære blandede effekt-modell viste en økning på 13 minutter i oppreist stilling per trinnvise økning av SPPB, med et signifikant random skjæringspunkt for deltagere. Konklusjon: Denne studien ga ny kunnskap om sammenhengen mellom fysisk funksjon og fysisk aktivitet, og den prediktive verdien av den ytelsesbaserte kliniske testen SPPB på daglig fysisk aktivitet hos hoftebruddpasienter. Assosiasjonen er moderat; dermed impliserer funnene våre at fysisk aktivitet kan deduseres av SPPB til en viss grad, dog fungerer ikke testen som en fullverdig erstatning.

Background/aim: Older adults who sustain a hip fracture are at increased risk of becoming more inactive and reduce their mobility and independence in daily life. In this study we aimed to evaluate if a clinical performance-based test of lower extremity function, the Short Physical Performance Battery, could be used to predict patients’ everyday physical activity, collected by use of accelerometer-based body-worn sensors in daily life. Methods: We used data from the Eva-Hip Study, where community-dwelling persons at 70 years or older with a hip fracture were included if they were able to walk 10 meters prior to the fracture. Assessments were performed at 4, 6 and 12 months after the surgery. Lower limb physical function was assessed by use of the Short Physical Performance Battery (SPPB), ranging from 0-12, with 12 as the best score. Data on physical activity (time spent in upright position) was collected by accelerometer-based body-worn sensors over a period of minimum 4 days. We used the Spearman correlation method followed by linear mixed models to evaluate whether the SPPB could predict physical activity. Results: In total, 143 participants were included (77% women, mean age 83.3 ± 6.1 yrs). Spearman correlation indicated that there was a statistically significant moderately positive association between the SPPB score and time spent upright at 4, 6 and 12 months. Results from our linear mixed model showed an increase of 13 minutes spent upright per incremental increase of SPPB, with a significant random intercept for subjects. Conclusion: This study provided new knowledge about the relationship between physical function and physical activity, and the predictive value of the performance-based clinical test of SPPB on everyday physical activity in hip fracture patients. The relationship is moderate; hence our findings implies that physical activity might be inferred by SPPB to some degree, but the test does not serve as an absolute substitute.