Use of Peripheral Intravenous Catheters at Dhulikhel Hospital, Nepal

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn og mål: Perifere intravenøse venekateter (PIVK) er hyppig brukt på verdensbasis og opptil 80% av pasienter innlagt på sykehus har en PIVK inneliggende. PIVKer er assosiert med komplikasjoner, for eksempel blodstrømsinfeksjoner (BSI), som kan forhindres ved anvendelse av beste praksis. Det eksisterer lite data om PIVK kvalitet fra lavinntektsland, selv om det har blitt reportert om høyere mortalitet fra disse komplikasjonene nettopp i lavinntektsland. St. Olavs Hospital, Levanger sykehus og forskningsgruppen AVATAR har utviklet et skjemaet PIVC-MiniQ som har vist seg å være et pålitelig verktøy for å undersøke kvalitet på PIVKer og stellet av disse. Målet vårt var å undersøke anvendeligheten og samsvar mellom observatører for dette skjemaet i klinisk praksis i Nepal, undersøke kvaliteten på PIVKer på Dhulikhel Hospital, Nepal, og sammenlikne disse resultatene med en lignende studie i Norge utført av Høvik et al.

Metode: PIVC-MiniQ skjemaet ble brukt til datainnsamling. Skjemaet inneholder informasjon om pasienten, PIVKen og 16 punkter angående kvaliteten på PIVKen, hvor sistnevnte summeres opp til en score fra 0 til 16 poeng som et mål på kvaliteten. Over en 6 ukers periode i Februar og Mars 2020 inkluderte vi pasienter over 18 år med PIVKer på kirurgisk, ortopedisk og gynekologisk/obstretisk avdeling på Dhulikhel Hospital, Nepal. Vi kalkulerte intraklassekorrelasjonskoeffisient (ICC) for norske, nepalesiske ratere og samlet. For de 16 punktene regnet vi ut positiv, negativ og absolutt samsvar mellom raterne, samt Scott’s pi.

Resultat: Vi rekrutterte 390 pasienter med totalt 409 PIVKer. Disse ble observert to ganger av to uavhengige ratere (818 observasjoner totalt). Til sammen deltok 12 forskjellige observatører i studien; tre norske studenter helsefagstudenter og ni sykepleiere/sykepleiestudenter fra Nepal. ICC mellom observatørene var 0.716 for nepalesiske ratere, 0.574 for norske ratere og 0.473 for den alle samlet. Estimert tid per observasjon var 1-2 minutter. Fra de 818 observasjonene fant vi hyppige problemer angående tilkobling og fiksering. Blod i infusjonssettet var det hyppigste funnet, observert 421 (52.6%) ganger. Nest hyppigst var smerte/ømhet ved palpasjon, 355 (43.4%), etterfulgt av fiksering med bare ugjennomsiktig teip, 315 (38.5 %). Gjennomsnittlig sumscore var 2.74, som er høyere enn scoren på 2.04 som Høvik et al. fant.

Konklusjon: PIVC-MiniQ var et anvendelig og pålitelig verktøy for å vurdere kvalitet på PIVKer i Nepal, som i Norge. Dette tyder på at det også er et verdifullt hjelpemiddel i andre land og settinger. Ved å bruke dette skjemaet oppdaget vi forbedringspotensial for kvalitet og stell av PIVKer, noe som fremhever viktigheten av regelmessig evaluering av PIVKer. Vi fant en høyere gjennomsnittlig sumscore i Nepal enn hva Høvik et al. fant i Norge.

Abstract

Background and aims: Peripheral intravenous catheters (PIVC) are one of the most used medical devices worldwide, found in up to 80% of hospital admitted patients. PIVCs are associated with complications, such as bloodstream infections (BSI), which can be prevented by use of best practice guidelines. There is a lack of data on PIVC quality from low- and middle-income countries, even though there are reports about higher mortality from complications like BSI in these countries. St. Olavs Hospital, Levanger Hospital and the AVATAR research group in Australia have developed a PIVC-miniQ survey form, which was found to be a reliable tool for assessing PIVC quality and care in Norway. We aimed to assess the feasibility and inter-rater agreement for this form in clinical practice in Nepal, to assess PIVC quality in patients at Dhulikhel Hospital, Nepal, and to compare these results with a similar study from Høvik et al. on two hospitals in Norway.

Method: We collected data using the PIVC-miniQ. This form contains information about the patients, characteristics regarding the PIVC and 16 items, which are calculated as a PIVC sum score (from 0 to 16), regarding the PIVC quality and care. During a six-week period in February and March 2020, we included all patients 18 years or older with PIVCs in the surgical, orthopaedic and gynaecology/obstetric wards at Dhulikhel Hospital, Nepal. We calculated the intraclass correlation coefficient (ICC) for Norwegian and Nepalese raters and overall. For the 16 items we calculated positive, negative and absolute agreement and Scott’s pi.

Results: We recruited 390 patients with a total of 409 PIVCs, observed twice by independent raters (818 PIVC observations). Twelve raters participated, nine Nepalese and three Norwegian. ICC between raters was 0.716 for Nepalese raters, 0.574 for Norwegian raters and 0.473 for the pooled data. Estimated time per assessment was 1-2 minutes. From 818 observations, blood in the IV line, 421 (52.6 %) was the most frequent problem. Next was pain and tenderness on palpation, 355 (43.4%), and fixation with opaque tape, 315 (38.5%). The average sum score was 2.74, which is higher than the score of 2.04 found by Høvik et al.

Conclusion: The PIVC-miniQ was a feasible and reliable tool for assessing PIVC quality in Nepal, as in Norway, indicating it is a valuable screening tool in different countries and settings. By using it we revealed potential for improving PIVC quality and care, underlining the importance of regular PIVC screening. The average sum score in this study was higher than what was found by Høvik et al.