Induction of labor in breech presentations, a retrospective cohort study

Abstract

Introduksjon: Forsvarligheten omkring vaginalforløsning av seteleie er omdiskutert. I denne studien hadde vi som mål å sammenlikne utfallet ved spontane og induserte seteleier, samt diskutere trender ved håndtering av setefødsler. Materiale og metode: Dette var en retrospektiv kohort studie, bestående av 1054 levendefødte, enslige fostre i seteleie ved universitetssykehuset i Trondheim, St Olavs Hospital, fra 2012 til 2019. Hovedutfallet var intrapartum keisersnitt (keisersnitt under fødsel); sekundære utfall var postpartum blødning, analsfinkter ruptur, Apgar skår, pH i umbilikalarterien og metabolsk acidose. Alle dataene ble hentet fra sykehusets fødselsjornal. Resultater: Vaginal forløsning ble planlagt hos 606 kvinner (57.5%) og keisersnitt ble planlagt hos 448 kvinner (42.5%), blant de 448 planlagte keisersnittene ble 350 nyfødte forløst før spontan fødsel. 127 av de 606 (21.0%) planlagte vaginale forløsningene ble indusert. Vi fant ingen forskjell i forekomsten av intrapartum keisersnitt, postpartum blødninger eller analsfinkter rupturer mellom induserte og spontane fødsler. Median pH i umbilikalarterien var lavere i nyfødte etter indusert fødsel sammenliknet med nyfødte med spontan fødsel (7.22 vs 7.25; p = 0.02) og forekomsten av pH < 7.05 var 7.0 hos induserte vs 2.9 hos spontant forløste (p=0.05). Tre nyfødte med planlagt vaginalfødsel hadde metabolsk acidose, to med spontane fødsler og en med indusert fødsel. Tre nyfødte med planlagt vaginalfødsel døde under fødsel, to med spontane fødsler og en med indusert fødsel. Alle tre var ekstremt premature, to født i uke 23 og en i uke 25. Vi fant en signifikant trend mot lavere forekomst av planlagte keisersnitt (p < 0.01) og lavere forekomst av keisersnitt før spontan fødsel (p < 0.01) hos førstegangsfødende, men en økende forekomst av keisersnitt før spontan fødsel (p=0.01) hos kvinner som tidligere har født. Vi fant ingen signifikant trend i induksjonsforekomst verken hos førstegangsfødende eller hos flergangsfødende. Konklusjon: induksjonsraten var stabil i løpet av studieperioden og vi fant ingen forskjell i intrapartum keisersnitt mellom spontane og induserte setefødsler.

Introduction: The safety of induction of labor in breech presentation has been discussed. In this study, we aimed to compare the outcome of spontaneous and induced breech deliveries and to describe trends in treating breech deliveries. Material and methods: This was a retrospective cohort study comprising 1054 singleton live fetuses in breech presentation at Trondheim University Hospital from 2012 to 2019. The main outcome was intrapartum cesarean section (ICS) rates, and secondary outcomes were postpartum hemorrhage, anal sphincter ruptures, Apgar score, pH in the umbilical artery and metabolic acidosis. All data were obtained from the hospital birth journal. Results: A vaginal birth was planned in 606 (57.5%) women and cesarean section was planned in 448 women(42.5%); of whom 350 of the 448 neonates were delivered by prelabor cesarean section. Induction of labor was performed in 127/606 (21.0%) women with planned vaginal birth. We found no difference in the frequencies of intrapartum cesarean section, postpartum hemorrhage or anal sphincter ruptures between induced and spontaneous births. The median pH in the umbilical artery was lower in neonates with induced labor than in neonates with spontaneous labor (7.22 vs 7.25; p = 0.02) and the frequency of pH <7.05 was 7.0 vs 2.9 (p= 0.05). Three neonates with planned vaginal birth had metabolic acidosis, two with spontaneous labors and one with induced labor. Three fetuses with planned vaginal birth died during labor, two with spontaneous onset of labor and one with induced labor. All three were extremely preterm; two delivered in week 23 and one in week 25. We observed a significant trend towards lower frequencies of planned cesarean sections (p <0.01) and a trend towards lower frequencies of prelabor cesarean section (p <0.01) in nulliparous women, but an increasing trend of prelabor cesarean section in parous women (p =0.01) over time. We did not observe any significant trend in induction rates, neither in parous nor nulliparous women. Conclusion: The induction rates were stable during the study period and we did not observe any difference in intrapartum cesarean section when comparing induced and spontaneous breech deliveries.