Pasienter transportert med bilambulanse til akuttmottaket ved St. Olavs hospital i perioden 2013-2019

Abstract

Bakgrunn: De siste tiårene har det vært økt aktivitet for alle aktører i den akuttmedisinske kjeden. Selv om bilambulansetjenesten utgjør en viktig rolle i akuttmedisinske hendelser, er det begrenset kunnskap om pasientene som transporteres med bilambulanse til sykehus. Hensikten med studien var å kartlegge pasientpopulasjonen som ankom akuttmottaket ved St. Olavs hospital i bilambulanse over en sjuårsperiode.

Materiale og metode: Data hentet fra akuttmottakets database (Akuttdatabasen) og PAS (Pasientadministrasjonssystem) inkluderte pasienter ≥ 16 år henvist til akuttmottaket ved St. Olavs hospital i perioden 1.1.2013-31.12.2019. Pasienter som ankom med bilambulanse ble vurdert med henblikk på antall, demografi, kontaktårsak, hastegrad, behandlingsnivå, utskrivelsesdiagnose, liggetid og 30-dagers mortalitet.

Resultater: Av totalt 161 222 pasienthenvisninger til akuttmottaket ankom 33,2 % med bilambulanse. Blant disse var 57,3 % over 65 år og de vanligste kontaktårsaker var mistanke om infeksjon (11,6 %), brystsmerter (11,3 %) og magesmerter (10,1 %). Antall pasienter transportert med bilambulanse til akuttmottaket økte med 54,8 % fra 2013-2019, med størst økning i høyere hastegrad. Samtidig falt sykehusinnleggelser med 6,4 % og 30-dagers mortalitet med 1,4 %. Sammenlignet med pasienter som hadde annen transportressurs var pasienter transportert med bilambulanse eldre (median alder 69 år versus 57 år, p<0,001), hadde høyere hastegrad (67,8 % versus 35,3 % kategorisert til rød/oransje, p<0,001), høyere innleggelsesfrekvens (90,8 % versus 79,7 %, p<0,001), lengre sykehusopphold (3 versus 2 døgn, p<0,001) og høyere 30-dagers mortalitet (6,3 % versus 1,5 %, p<0,001).

Konklusjon: Pasienter som ankom akuttmottaket med bilambulanse fremviste et bredt spekter av symptomer og alvorlighetsgrad. Bilambulansetransport til akuttmottaket økte betydelig i studieperioden, og økningen var størst blant pasienter med høyere hastegrad. Sammenlignet med pasienter som ankom med annen transportressurs hadde bilambulansepopulasjonen større ressursbruk i form av høyere hastegrad, innleggelsesfrekvens, liggetid og mortalitet. Følgelig vil økt fokus på bilambulansetjenesten være viktig for ressursplanlegging og pasientlogistikk i den akuttmedisinske kjeden.

Background: The number of requests to the emergency medical services (EMS) and emergency departments (EDs) has increased over the past decade. The ground ambulances are an integrated part of emergency medical care. However, there is limited knowledge about patients transported with ambulance to the ED. The aim of the present study was to investigate the characteristics of patients arriving by ambulance to the ED at St. Olav`s Hospital.

Material and method: Data were collected from the ED database (Akuttdatabasen) and Patient Administration System (PAS) that included patients (≥ 16 years old) referred to the ED at St. Olav´s Hospital in the period 1.1.2013-31.12.2019. The variables analyzed were ambulance arrivals, demographics, chief complaints, acuity level, level of care, discharge diagnoses, length of stay, and 30-days mortality.

Results: A total of 161 222 patient arrived at the ED during the study period, of which 33,2 % arrived by ambulance. Among the patients transported by ambulance were 57,3 % 65 years or older, and the most common chief complaints were infection (11,6 %), chest pain (11,3 %), and abdominal pain (10,1 %). The number of patients transported by ambulance increased by 54,8 % in the seven-year period. During the same period, hospital admissions decreased by 6,4 % and 30-days mortality decreased by 1,4 %. Compared with patients that arrived by other means, patients transported to the ED by ambulance were older (median age 69 years versus 57 years, p<0,001), had higher acuity levels (67,8 % versus 35,3 % categorized to red/orange, p<0,001), had higher admission rate (90,8 % versus 79,7 %, p<0,001), longer length of stay (3 versus 2 days, p<0,001), and a higher 30-days mortality (6,3 % versus 1,5 %, p<0,001).

Interpretation: Patients transported by ambulance to the ED have a broad spectrum of chief complaints and acuity levels. Patients transported by ambulance to the ED increased considerably during the study period, especially among patients with a high acuity level. Compared with patients arriving by other means, patients transported by ambulance had a higher resource requirement including higher acuity level, admission rate, length of stay, and mortality. Thus, more focus on patients transported by ambulance and the EMS itself is needed in order to evaluate resource management and patient logistic in the chain of emergency care.