Short-term Effects of Endotracheal Suctioning in Post-Cardiac Arrest Patients

Abstract

Introduksjon: Endotrakeal suging er en intensivprosedyre som er nødvendig for å opprettholde åpne luftveier, men som ofte kan føre til uheldige fysiologiske effekter. Vi studerte insidensen av og risikofaktorer for slike fysiologiske forverringer hos hjertestanspasienter. Metode: Studien ble gjennomført som en planlagt sub-studie av en prospektiv singel-senter kohort observasjonsstudie. 36 intuberte voksne pasienter ble fulgt i 5 døgn etter gjennomgått hjertestans, hvor minuttsoppløste data ble samlet inn kontinuerlig. For hver endotrakeal sugeprosedyre ble data på hjertefrekvens, arterielt blodtrykk, sentralt venøst blodtrykk, oksygen saturasjon, fraksjon av inspirert oksygen, respirasjonsfrekvens, minuttventilasjon, positivt ende-ekspiratorisk trykk (PEEP) og trykkstøtte over PEEP samlet inn for perioden 10 minutter før inntil 30 minutter etter start av prosedyren. Dataene ble analysert med hensyn til forekomsten av og risikofaktorer for sirkulatorisk og/eller respiratorisk forverring. Resultater: Sirkulatorisk og/eller respiratorisk forverring inntraff hyppig i denne pasientgruppen: oksygen desaturasjon forekom i 10.3% av sugeprosedyrene og alvorlig hypotensjon i 6.6% av sugeprosedyrene. Kardiovaskulær Sequential Organ Failure Assessment (SOFA) score, lett sedasjon og oksygen desaturasjon før sugeprosedyren var uavhengige risikofaktorer for oksygen desaturasjon. Første dag på intensivavdeling, kardiovaskulær SOFA score, endotrakeal suging med manuell ventilasjon og kombinert endotrakeal suging med leieendring ble identifisert som risikofaktorer for alvorlig hypotensjon. Konklusjon: Endotrakeal suging fører hyppig til forverring av hemodynamiske og/eller respiratoriske variabler hos hjertestanspasienter. Spesielt oksygen desaturasjon og hypotensjon burde forventes ved endotrakeal suging hos disse pasientene i løpet av første intensivdøgn etter hjertestans.

Introduction: Endotracheal suctioning is required to maintain patent airways but can frequently lead to adverse effects. We studied the incidence and risk factors for such adverse effects in post-cardiac arrest patients. Method: This study was conducted as a planned sub- study of a single-center, prospective observational cohort study. 36 mechanically ventilated adults were followed for a 5-day period after cardiac arrest, collecting data in minute- resolution. For each endotracheal suctioning, data on heart rate, arterial blood pressure, central venous blood pressure, oxygen saturation, fraction of inspired oxygen, respiratory rate, minute ventilation, positive end-expiratory pressure (PEEP) and setting of pressure control over PEEP were collected for 10 minutes before up to 30 minutes after the procedure. The data were analyzed in regard to the occurrence and risk factors for circulatory and/or respiratory deterioration. Results: Circulatory and/or respiratory deterioration occurred frequently in this patient group: oxygen desaturation in 10.3% of suctionings and severe hypotension in 6.6% of suctionings. Cardiovascular Sequential Organ Failure Assessment (SOFA) score, light sedation and oxygen desaturation prior to suctioning were independently associated with increased risk for oxygen desaturation. First intensive care unit (ICU) day, cardiovascular SOFA score, suction with manual ventilation and combined suction and patient repositioning were identified as risk factors for severe hypotension. Conclusions: Endotracheal suctioning frequently leads to deterioration of hemodynamic and/or respiratory parameters in post-cardiac arrest patients. Especially oxygen desaturation and hypotension should be anticipated during endotracheal suctioning in these patients during their first day of ICU care.