| dc.description.abstract | Under den kalde krigen hadde Sovjetunionen et vindu til vest på den norske øygruppen Svalbard. Som følge av Svalbardtraktaten hadde signatarmaktenes innbyggere lik rett som norske borgere til å bosette seg og utnytte arkipelets naturressurser. Frem til 1970-tallet var de norske og sovjetiske gruvesamfunnene mer eller mindre etterlatt til seg, og den norske stat var nærmest fraværende. Dette endret seg på 1970-tallet da staten økte sin kontroll over øygruppen. Med dette kom Norges interesser om å konsolidere sin makt over Svalbard på kollisjonskurs med Sovjetunionens strategiske interesser. Statsmaktens tilbakeholdene linje hadde gitt Sovjetunionen en uformell selvråderett de hadde interesse av å opprettholde av strategiske hensyn knyttet til nordflåten og Svalbards geo-strategiske plassering. Da Sysselmannen forsøkte å utøve politimyndighet ovenfor sovjetborgere i forbindelse med ulykker kom en suverenitets og jurisdiksjonskonflikt til overflaten som blottla norske myndigheters maktesløshet. Ved et helikopterhavari i 1977 var vrakrestene fjernet før havarikommisjonen hadde ankommet åstedet, noe som massivt undergravde norsk myndighet på øygruppen. Denne oppgaven undersøker norske suverenitets og jurisdiksjonsproblemer ovenfor Sovjetunionen på Svalbard på 1970-tallet, hvordan de ble håndtert og hvilke konsekvenser håndteringen hadde for norsk suverenitet og forholdet til Sovjetunionen.
Nøkkelen til dette er Hopen-krisen. Da et sovjetisk Tupolev-16 fly styrtet på den avsidesliggende øya Hopen nådde suverenitets og jurisdiksjonskonflikten et klimaks, og en av de største krisene i norsk etterkrigshistorie oppsto. Supermakten ønsket nok en gang å ta seg til rette og påberope seg særrettigheter, men småstaten sto på sitt. Skulle man konsolidere Norges makt over Svalbard måtte norske myndigheter ta seg av suverenens rettmessige plikt med å etterforske havariet. Det handlet om å hevde suverenitet ved å gjennomføre en selvstendig og tilfredsstillende etterforskning i et anliggende der Sovjetunionen var berørt, og hvor Sovjet tidligere hadde stukket kjepper i hjulene for norsk politimyndighet. Nøkkelen til dette var ferdsskriveren, men denne krevde Sovjetunionen å få levert tilbake. At Norge tilbakeholdt denne anså Sovjet som en fiendtlig handling, og i løpet av krisens første døgn truet den sovjetiske ambassadøren med en sovjetisk invasjon av Hopen.
Oppgaven tar for seg grunnlaget for denne konflikten, og en rekke saker og hendelser som i forskingslitteraturen har blitt omtalt som sentralt for å forstå Hopen-krisens egenart. Vi vil også se nærmere på krisens konsekvenser, og om den befestet Norges posisjon på øygruppen slik noe hevder, og hvilke konsekvenser det hadde for det bilaterale forholdet.
Hvordan håndterte norske myndigheter suverenitet og jurisdiksjonsproblemene på Svalbard ovenfor Sovjetunionen på slutten av 1970-tallet, og hvordan oppsto problematikken? Hvordan håndterte norske myndigheter den sovjetiske flystyrten på Hopen 28. august 1978, og hvordan brøt dette med tradisjonell norsk svalbardpolitikk? Og hvilke konsekvenser hadde den norske håndteringen av Hopen-krisen for norsk suverenitet og Norges forhold til Sovjetunionen? Dette er de mest sentrale spørsmålene denne oppgaven ønsker å besvare. | |
| dc.description.abstract | During the cold war the Soviet Union had a window to the west on the Norwegian archipelago Svalbard. Due to the Svalbard treaty, citizens of countries signatory to the treaty shared equal right to settle and exploit the archipelagoes natural resources as their Norwegian counterparts. Up until the 1970s the Norwegian and Soviet mining communities were more or less left to themselves, and the Norwegian state was almost completely absent. This changed during the 1970s as the Norwegian state increased its control over the archipelago. With this, the Norwegian attempt at consolidation clashed with the Soviet Union’s strategic interests. The states absence had given the Soviet Union an informal right of self-determination they had an interest of keeping due to strategic concerns tied to the northern-fleet and Svalbard’s geostrategic location. When the governor attempted to enforce his police authority over Soviet citizens regarding accidents, a conflict of sovereignty and jurisdiction appeared, which revealed the Norwegians powerlessness. After a helicopter crash in 1977 the wreckage was removed before the Norwegian accident investigation committee had reached the scene, by doing so, massively undermining Norwegian police authority on the archipelago. This master thesis seeks to understand these problems of sovereignty and jurisdiction vis-à-vis the Soviet Union during the 1970s, how they were resolved, and what consequences the government’s actions had for Norwegian sovereignty and Soviet-Norwegian relations.
The key to this is the Hopen-crisis. When a Soviet Tupolev-16 accidentally crashed into the remote island Hopen, the conflict of sovereignty and jurisdiction reached a climax, and with it came one of the most severe crises in Norwegian post-war history. The superpower once again tried to take the matter into its own hands and call for special treatment, while the small-state stood its ground. If Norway were to consolidate its power over Svalbard, the sovereign had to carry out its rightful duties regarding investigation of aviation accidents. The Norwegian government wished to assert sovereignty by conducting an independent and satisfactory investigation in a matter in which the Soviet Union was involved, and where they previously had tried to put a spanner in the works for Norwegian police authority. The key to this was the flight recorder, which the Soviet Union demanded to have returned. The Norwegians refused, something the Soviets called an unfriendly act, and during the first days of the crisis the Soviet ambassador to Norway threatened to invade the island.
This thesis looks into how this conflict came about, and a series of events that according to previous research has been said to be vital in order to understand the peculiarity of the Hopen-crisis. Furthermore, we will inquire into the consequences of the crisis; if it strengthened the Norwegian position as some researchers argue, and how it affected Soviet-Norwegian relations.
How did the Norwegian government handle the conflict of sovereignty and jurisdiction vis-à-vis the Soviet Union in the late 1970s, and how did the issues come about? How did the Norwegian government handle the Soviet plane crash at Hopen on the 28th of august 1978, and how did this diverge from traditional Norwegian Svalbard policy? And how did the crisis affect Norwegian sovereignty and the country’s relationship with the Soviet Union? These are the most key questions this thesis seeks to answer. | |
