| dc.description.abstract | I dette prosjektet har jeg undersøkt en sak som gikk under kallenavnet den store sedelighetssak i Bergen som foregikk fra vinteren 1937-38 til sommeren 1938, og dens mediedekning. Ved å plassere saken i en større kontekst av at seksualmoral ble debattert og utfordret på denne tiden har jeg sett på hvordan nye og gamle syn på seksualmoral kommer til overflaten i medieomtalen i arbeiderklasse- og borgerlige aviser i bergensområdet som både fulgte saken tett, og var munnstykker for offentlig debatt om moral og seksualitet, spesielt angående unge voksne.
Den store sedelighetssak er det største enkelttilfellet hvor straffelovens §213 som forbød utuktig omgang mellom personer av mannkjønn anvendes i norsk historie. Paragrafen var lite i bruk, generelt, ofte omtalt som en sovende paragraf, spesielt i tidsperioden etter andre verdenskrig til den forsvant ut av norske lovverk i 1972. I løpet av 1938 ble 34 menn dømt for brudd på denne lovparagrafen knyttet til denne saken, 15 av de for andre lovbrudd i tillegg, som utuktig oppførsel ovenfor – eller voldtekt av mindreårige under 16 eller 14 år. Den store sedelighetssak er dermed en veldig sentral del av historien om kulturelle møter mellom homoseksualitet og det øvrige samfunnet, i en tidsperiode hvor homoseksualitet som vi kjenner det i dag er i vordende fase av forståelse.
Forståelsen om homoseksuelle drifter som noe predisponibelt i et menneske er noe som blir akseptert, men å handle på slike drifter blir sett på som kontrært til den allmenne moraliteten. Dette reflekteres i domsavsigelsene, og diskuteres også i avisartikler i samme tidsperiode. 1930-tallet er en turbulent epoke, mellom to kriger, og mye nytt tankegods når det ganske land når det kommer til seksualmoral. Dette perspektivet gjør prosjektet til en egenartet utforskning av en kulturell kollisjon når en sak av en slik skala som den store sedelighetssaken ryster Bergen by. | |
| dc.description.abstract | This project explores a series of court cases, combined under the moniker “The Great Indecency case”, which took place in Bergen from the winter 1937-38 until the summer of 1938 by looking at court documents and media coverage of these cases. In the context of a wider discussion on sexual morality, the traditional views of which was in great distress at the time, this project analyses both working – and middle class newspapers, diligently covering the cases as they appeared in court, and also from time to time functioning as platforms for spreading new, or defending old, ideas of morality.
The great indecency case is the single largest event in Norwegian history concerning the use of §213 in the Norwegian Penal Code. The law prohibited “indecent contact” between men, but it was generally not used unless public interests demanded so, and so it saw little use, nicknamed a “sleeping paragraph” by historians, until it was officially struck down in 1972. This event in 1938 resulted in 34 men being found guilty of breaking this very law, 15 of whom found guilty of breaking other laws as well, such as indecent behaviour in front of a minor, and in some cases statutory rape. The case is in itself a hall mark of legal persecution of male homosexuality, and this project discusses how it put a strain on traditional sexual morality, in the very age that the modern concept of homosexuality is, while maybe past its infancy, certainly still at a young age.
The concept of homosexual tendencies as something innate and ingrained in oneself is accepted by the courts and peers of the time, but acting upon those feelings is seen as contrary to the general sense of morality. This project ties together the inventions of new ideas of morals and sexuality with the cultural collision of such a serious degree as this case, as it forces society to confront homosexuality in the name of law and order. This cultural perspective supplements the already existing research on this case, and Norwegian queer history in a neat narrative story of the case that shook Bergen to its core. | |