Stavangerkjøpmennenes fjernhandel - En analyse av Jacob Kielland og Ole Smith Plougs internasjonale handelsvirksomhet og handelsnettverk, 1780-1788

Abstract

Masteroppgaven undersøker hvordan stavangerkjøpmennene Jacob Jansen Kielland og Ole Smith Ploug drev internasjonal handel og hvordan de forholdt seg til sine handelsforbindelser mellom 1780 og 1788. Målet med oppgaven er å gi en bedre forståelse av hvordan den internasjonale fjernhandelen foregikk i praksis, og hvordan kjøpmenns handelsnettverk fungerte på slutten av 1700-tallet. Ved å studere deres kopibøker får vi et innblikk i hvordan Kielland og Ploug fikk kjøpt og solgt varer og hvilke markeder de var delaktige i. Ved å gjøre en historisk nettverksanalyse av deres handelsnettverk kan vi også skape oss et bilde av relasjonene til aktørene i deres handelsnettverk og hvordan nettverkene fungerte fra et mer sosialt perspektiv.

Oppgaven viser hvordan Kielland og Ploug konsentrerte det meste av den internasjonale handelen rundt et fåtalls kommisjonærer på viktige handelsknutepunkter i nordeuropeiske byer, som kunne utføre flere tjenester for dem, og hjelpe med å omsette produkter. Fjernhandelen bygget i stor grad på tillit mellom aktørene, og ved å forholde seg til et fåtalls kommisjonærer ble det enklere bygge tilliten som var nødvendig for å drive effektiv handel i stort omfang. Det viktigste kommisjonærene kunne bistå med var kreditt, og for å få den nødvendige kreditten var tillit mellom debitor og kreditor avgjørende. Tillit mellom aktørene i handelsnettverkene åpnet flere muligheter for Kielland og Ploug.

This master’s thesis examines how the Stavanger based merchants Jacob Jansen Kielland and Ole Smith Ploug conducted international trade and how they did this in relation to their trading partners between 1780 and 1788. The aim of this thesis is to provide a better understanding of how international long-distance trade was conducted, and how merchants’ trade networks functioned by the end of the 18th century. This has been done by analysing their letter books, outgoing trade related correspondence, which gives us an insight into how Kielland and Ploug bought and sold goods, and which markets were important to them. By supplying this with an historical network analysis of their trading networks, we can also see how their relations to their trading partners was, and how the networks functioned from a more social perspective.

The results show how Kielland and Ploug concentrated most of their international trade around a few commissioners located at important trade hubs in northern European cities. By dealing with only a few main commissioners who could provide several services for them, the Stavanger merchants reduced the number of actors they had to interact with and could more easily build up a high level of trust between themselves and their trading partners. Trust between the actors in a trading network was a necessity in 18th century long-distance trade. The most important thing the commissioners could assist with was credit, and in order to obtain the necessary credit, trust between debtor and creditor was crucial. Trust between the actors in the trade networks opened up several opportunities for Kielland and Ploug.