Født som forbryter? - En undersøkelse i bruken av internasjonale teorier ved Kriminalasylet i Trondheim i perioden 1895-1915

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av pasientjournalene ved Kriminalasylet i Trondheim i perioden 1895 til 1915. I perioden før dette eksisterte det uenigheter i det norske samfunn om hvor sinnssyke kriminelle skulle plasseres. Fengslene ville ikke ha sinnssyke innsatte, og sinnssykeasylene ville ikke ha kriminelle pasienter. Løsningen ble Kriminalasylet i Trondheim, opprettet i 1895. Pasientene som ble plassert her ble ansett for å være farlige, sinnssyke kriminelle. Dette gjaldt personer som hadde begått en kriminell handling, men som ikke kunne dømmes på grunn av at de var utilregnelige kriminelle. Det gjaldt også personer som ble sinnssyke etter fengsling, eller sinnssyke i asylene som ble opplevd som farlige for medpasientene og for betjeningen. De første bestyrerne ved asylet, Waldemar Bødtker og Hans Evensen, hadde ansvaret for pasientene. Det er pasientjournalene, skrevet av de to bestyrerne, som blir undersøkt i denne masteroppgaven. Det skal undersøkes om bestyrerne var tilhengere av og om de brukte to anerkjente, internasjonale teorier innen psykiatri og kriminologi: degenerasjonsteorien og teorien om moral insanity. Problemstillingen som skal besvares i undersøkelsen er: Hvordan ble Cesare Lombrosos degenerasjonsteori og teorien om moral insanity forstått av de norske psykiaterne Waldemar Bødtker og Hans Evensen? På hvilken måte kan den eventuelle bruken av teoriene bli observert i pasientjournalene ved Kriminalasylet i Trondheim i perioden 1895 til 1915? Kildene som skal bli brukt for å undersøke dette er i hovedsak pasientjournalene skrevet i perioden. Det skal også bli brukt en god del sekundærlitteratur. Det skal også bli undersøkt om det var markante forskjeller i hva Bødtker og Evensen fokuserte på i pasientjournalene, og i så fall på hvilken måte. I tillegg skal det undersøkes hvordan bestyrerne forsto diagnosene, og hva de la i beskrivelser av moral.

This master’s thesis is a qualitative study of the patient journals at Kriminalasylet (asylum for insane criminals) in Trondheim in the period 1895 to 1915. In the period prior to this there existed disagreements in the Norwegian society over where to place insane criminals. The prisons did not want insane inmates, and the asylum for insane people did not want criminal patients. The solution became the establishment of Kriminalasylet in Trondheim in 1895. The patiens placed there were considered to be dangerous, insane criminals. These patients were individuals who had commited a crime, but who could not be convicted due to their insanity. Some of the patients were also criminals who became insane after imprisonment, or they were insane patients in the asylums who was considered to be dangerous for the other patients and the staff. The two first managers at Kriminalasylet were Waldemar Bødtker and Hans Evensen. They had the leading responsibility for the patients at the asylum. In this study it is the patient journals, written by the managers, which will be examined. It shall be investigated whether the managers were followers of two recognized international theories in psychiatry and criminology. These theories were the theory of degeneration and of moral insanity. The questions which will be answered in this study is: How was Cesare Lombrosos’ theory of degeneration and the theory of moral insanity understood by the two Norwegian psychiatrists Waldemar Bødtker and Hans Evensen? In which way can the possible use of the theories be observed in the patient journals at Kriminalasylet in Trondheim in the period 1895 to 1915? The sources which will be used to investigate this is primarily the patient journals written by Bødtker and Evensen in the period. Secondary literature will also be used to a great extent. It shall also be investigated whether there were significant differences between Bødtker and Evensen in what they focused on when they wrote the journals, and in what way. In addition to this, it shall be investigated how the managers understood the diagnoses, and what they put in their descriptions of morality.