Offisielle og uoffisielle tenkemåter om opptøyer. En kulturhistorisk språkanalyse av dyrtidsopptøyene i Kongsberg, 1917

Abstract

Dette masterprosjektet tar for seg ulike, konkurrerende tenkemåter om opptøyer. Formålet er å studere hvordan ulike lokale aktører tolka opptøyene i Kongsberg 1.-2. mai 1917: Lokal- og regionaviser, politiet, og demonstrantene selv, som hovedsakelig besto av industriarbeidere. Jeg tar utgangspunkt i et marxistisk perspektiv på språk, inspirert av Valentin Volosjinovs teori om språkets fleraksentualitet. Ifølge Volosjinov er språket en arena for klassekamp, der de herskende klassene forsøker å snevre inn språkets flertydighet. Slik forsøker de å påføre samfunnet en offisiell tenkemåte, som tjener deres hensikter som herskende. Men en slik tenkemåte fanger ikke opp erfaringene til de lavere samfunnsklassene, som dermed utvikler uoffisielle tenkemåter. Uoffisielle tenkemåter utfordrer den offisielle gjennom å aksentuere språket på alternative måter, og får dermed fram nye, alternative betydninger ved språket. For å legge til Volosjinovs vokabular, kan man betegne opposisjonelle tenkemåter som en underart av uoffisielle, som uttrykker eksplisitt motstand mot og kritikk av offisielle tenkemåter. Uoffisielle tenkemåter utvikles gjennom alternative sjangre. I vid forstand kan opptøyer leses som en slik sjanger, da de også innebærer symbolske handlinger. Prosjektet tar derfor for seg både skriftlige kilder, i tillegg til å lese opptøyene som tekst. Først undersøker jeg tre ulike avisers tolkninger av hendelsene: Kongsberg Dagblad, Laagendalsposten og Fremtiden. Deretter undersøker jeg politiets, så demonstrantenes tolkning. Til slutt sammenlikner jeg de ulike aktørenes tenkemåter i lys av begrepene offisielle, uoffisielle og opposisjonelle tenkemåter. Ved å sammenlikne de ulike tenkemåtene, vil jeg få fram at opptøyene hadde ulike betydninger for de ulike aktørene. Jeg argumenterer for at tolkningene til Kongsbergs Dagblad, Laagendalsposten og politiet tjener som eksempler på offisielle tenkemåter, ved å delegitimere opptøyene samt årsakene og motivasjonene som lå bak. Fremtiden, som partiorgan for Det Norske Arbeiderparti i Drammen, tjener som eksempel på offisielle tenkemåter innad i arbeiderbevegelsen. De var låst i en logikk som gjorde at de ikke fullt ut anerkjente opptøyene som uttrykk for klassekamp. Til slutt argumenterer jeg for at demonstrantene uttrykte uoffisielle og opposisjonelle tenkemåter gjennom handlingene deres under opptøyene, og uttalelsene deres under politiets etterforskning.

This project examines different, contesting ways of thinking with regards to riots. I study how different local historical actors and institutions interpreted the riots in Kongsberg, Norway May 1st to May 2nd, 1917: Local and regional newspapers, the police, as well as the rioters themselves, which mainly consisted of industrial workers. I base my study in a marxist perspective on language, inspired by Valentin Vološinov’s theory of the multi-accentuality of language. According to Vološinov, language is an arena of class struggle, where the ruling classes try to limit the ambiguity of language. Thus they attempt to impose on society an official way of thinking, which serves their purposes as ruling class. But the official way of thinking cannot take into account the experiences of the lower classes. The latter therefore develop unofficial ways of thinking, which challenge the official way of thinking by accentuating language in alternative ways, making it open to new, alternative meanings. Adding to Vološinov’s vocabulary, one can denote oppositional ways of thinking as a subspecies of unofficial ways of thinking, marked by an explicit resistance to and critique of official ways of thinking. Unofficial ways of thinking develop through alternative genres. In a wide sense, riots can be read as such a genre, as they also, though not exclusively consist of symbolic actions. The project will therefore both use written sources, as well as reading the riots as text. First, I will examine and compare the interpretation of three different newspapers: Kongsberg Dagblad, Laagendalsposten, and Fremtiden. Then I will examine the police’s interpretation before I turn to the rioters’ interpretation. I will then compare the interpretations of the various historical actors in light of the terms official, unofficial and oppositional ways of thinking. By comparing their various interpretations, I will demonstrate that to the different actors, the riots carried different meanings. I will argue that the interpretations of Kongsberg Dagblad, Laagendalsposten and the police serve as examples of official ways of thinking, by delegitimising the riots as well as their causes and motivations. Fremtiden, as the official paper of the Norwegian Labour Party in Drammen, serves as an example of official ways of thinking within the labour movement. Thus, they were locked in a logic which made them unable to fully acknowledge the riots as expressions of class struggle. Lastly, I argue that the rioters expressed unofficial and oppositional ways of thinking through their actions during the riots as well as their statements during the following police investigation.