| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om Haldens Bomuldsspinderi & Væveris virksomhet under okkupasjonen i år 1940. Mer spesifikt har oppgaven sett på bedriftens omsetning, produksjon, tilgangen til råvarer og samarbeidet med okkupasjonsmakten.
Haldens Bomuldsspinderi & Væveri var landets eldste bomullsvarebedrift da Norge ble invadert av Tyskland 9.april 1940. Bedriften sysselsatte om lag 370 arbeidere som hovedsakelig arbeidet i bedriftens spinneri og veveri. På slutten av 30-tallet var bedriften på vei opp fra noen tunge år på 20-tallet. Mye av driften var delvis rasjonalisert, nye seksjoner som teppeveveriet var blitt bygget og etterspørselen var på vei opp, men om noe ustabil. Utbruddet av 2.verdenskrig, og etterspørselen som fulgte, førte til en stor omsetning for bedriften og den norske bomullsvareindustrien som en helhet. I månedene mellom 1.september 1939 og 9.april 1940 kjøpte bedriften også inn store mengder bomull som kom godt med etter at Norge ble invadert.
Etter invasjonen måtte Haldens Bomuldsspinderi & Væveri tilpasse seg flere av de endringene som okkupasjonen førte med seg. Norge ble isolert som følge av invasjonen, så bedriften prøvde å finne andre steder å importere bomull fra. På grunn av ressursmangelen ble det innført strenge produksjonskvoter som hele tekstilindustrien måtte forholde seg til. Samtidig så omsatte bedriften for betydelig høyere sum i 1940 enn det var blitt gjort årene før. Etterspørselen var stor, og produksjonskvotene kunne man til en viss grad unngå. I disse tider knyttet Haldens Bomuldsspinderi & Væveri også bånd til ulike deler av okkupasjonsmakten, både gjennom handel og landets tekstilorganisasjoner.
Haldens Bomuldsspinderi & Væveris virksomhet under okkupasjon er lite kjent fra før av. Det meste som har blitt skrevet i ettertid er basert på en enkel historikk som ble forfattet kort tid etter okkupasjonen. Det har aldri blitt problematisert at historikken ble skrevet av bedriftens egen disponent, Gabriel Hofgaard, eller at den kom ut i tid da det var mindre rom for å fronte avvikende meninger og opplevelser fra 2.verdenskrig. Nesten alle primærkildene jeg har valgt å granske kommer fra arkivet etterlatt av bedriften. | |
| dc.description.abstract | This master's thesis is about Haldens Bomuldsspinderi & Væveri’s activities during the occupation in 1940. More specifically, the thesis has explored the company's sales, production, access to raw materials and cooperation with the occupying forces.
Haldens Bomuldsspinderi & Væveri was the country's oldest cotton goods company when Norway was invaded by Germany on April 9, 1940. The company employed about 370 workers. In the late 1930s, the company was on its way up after some difficult years in the 1920s. Much of the production was partially rationalized, new sections were built and demand was on the rise, although somewhat unstable. The outbreak of World War II, and the demand that followed, led to a large turnover for the company and the Norwegian cotton goods industry as a whole. In the months between September 1, 1939 and April 9, 1940, the company also bought large quantities of cotton that came in handy after Norway was invaded.
After the invasion, Haldens Bomuldsspinderi & Væveri had to adapt to several of the changes that the occupation brought with it. Norway was isolated as a result of the invasion, so the company tried to find other places to import cotton from. Due to the lack of resources, strict production quotas were introduced that the entire textile industry had to comply with. At the same time, the company had a significantly higher turnover in 1940 than had been done in previous years. Demand was high, and production quotas could be avoided to some extent. In these times, Haldens Bomuldsspinderi & Væveri also linked ties to various parts of the occupying power, both through trade and the country's textile organizations.
Haldens Bomuldsspinderi & Væveri’s activities during the occupation are little known. Most of what has been written about the subject is based on a history that was written shortly after the occupation. It has never been questioned that the history was written by the company's own manager, Gabriel Hofgaard, or that it came out at a time when there was less room to face dissenting opinions and experiences from World War II. Almost all the primary sources I have chosen to examine come from the archive left by Haldens Bomuldsspinderi & Væveri. | |
