En ny hverdag - En undersøkelse av ugifte kvinners og enkers yrkesmuligheter i Fredrikshald 1875 - 1910

Abstract

Arbeidslivet for kvinnene endret seg mye mellom 1875 og 1910. Levestandarden økte, og flere flyttet til byene for arbeid. Flertallet av menneskene som flyttet til byene var kvinner.

Hva arbeidet kvinnene med i Fredrikshald, som i 1885 var den nest største industribyen i Norge? Fredrikshald hadde flere næringer, som kom og forsvant i perioden. Som flere andre byer, var det et kvinneoverskudd i byen. Mange kvinner kom fra nærliggende byer, men på grunn av sin beliggenhet nær svenskegrensen, kom mange fra Sverige også.

Kvinnene som var ugifte og enker var i mange tilfeller avhengig av å skaffe seg arbeid og tjene sine egne penger, enten dette var for å forsørge seg selv, eller familien. Rent juridisk skjedde det mye for kvinnene: ugifte kvinner ble myndige i 1860-årene. 20 år tidligere hadde ugifte fått retten til å drive handel. Mot slutten av århundret fikk også kvinnene rett til å ta høyere utdanning.

I 1875 var personlig tjenesteyting det viktigste yrket og det flest arbeidet med. Hovedsakelig var det unge, ugifte kvinner som arbeidet i andres hushold som tjenestepike. Det var også mange av de unge ugifte som var hjemmeværende. Enkene var i større grad blant de trengende i samfunnet, fattighjelp var det flest enker i området levde av. Mange av enkene hadde også egne midler eller fikk privat hjelp.

Yrkene forandret seg i perioden mellom 1875 og 1910. I Fredrikshald ble det færre innen personlig tjenesteyting. Hovedsakelig var det jentene fra bygda som dro til byen for tjeneste. Kvinnene som var født i byen, tok seg lengre utdannelse og mange fikk seg arbeid innenfor middelklasseyrker som lærerinne, telegrafistinne, sykepleier eller kontordame. Nye skoler og bedre utdanning og mer utdanning for kvinner var en viktig årsak til at disse yrkene økte.

I Fredrikshald økte også yrkene innen industri, spesielt innen skotøyindustrien. Kvinnene som var født i Fredrikshald eller Sverige, valgte i større grad bort yrket som tjenestepike, for å heller arbeide i industrien. Økte lønninger og mer regulert arbeidstid var goder som kunne friste mange byjenter.

Working life for women changed a lot between 1875 and 1910. Living standards increased, and more people moved to cities for work. The majority of people who moved to the cities were women.

What did the women work with in Fredrikshald, which in 1885 was the second largest industrial city in Norway? Fredrikshald had several industries, which types changed during the period. Like several other cities, there was a surplus of women in the city. Many women came from nearby cities, but because of the city location near the Swedish border, many came from Sweden as well.

The women who were unmarried and widowed in many cases depended on getting work and earning their own money, whether this was to support themselves, or the family. On the legal side, a lot happened for women: unmarried women got independent rights in the 1860s. Twenty years earlier, the unmarried had been granted the right to run businesses. Towards the end of the century, women were also entitled to higher education.

In 1875, personal service was the most important profession and what most women worked in. Mostly, young, unmarried women worked in other people's households as maids. There were also many of the young unmarried people living at home. The widows were to a greater extent among the needy in society. Many of the widows also had their own funds or received private help.

The occupations changed during the period between 1875 and 1910. In Fredrikshald there were fewer personal service activities. Mainly it was the girls from the village who went to town for service. The women who were born in the city took longer education and many gained employments within middle class professions such as a teacher, telegraphist, nurse or office lady. New schools and better education and more education for women were an important reason for these occupations increasing.

In Fredrikshald the occupations in industry also increased, especially in the footwear industry. The women who were born in Fredrikshald or Sweden chose to rather to work in the industry, than as a maid. Increased wages and more regulated working hours were benefits that could tempt many urban girls.