Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorThomassen, Øyvind
dc.contributor.authorBeck, Maria Helene Hanssen
dc.date.accessioned2021-09-13T16:05:13Z
dc.date.available2021-09-13T16:05:13Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:59158742:24718305
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2775598
dc.description.abstractSammendrag Den spedalske sykdom har vært en plage for mennesker gjennom historien. Fra midten av 1800-tallet foregikk det en omfattende lepraforskning i Norge. Denne forskningen har blitt skrevet om i mange verk og da med utgangspunkt i Bergen, som var hovedsete for lepraforskningen nasjonalt. Det var den norske bergenslegen Gerhard Armauer Hansen som oppdaget leprabasillen som han offentliggjorde i 1882. Det var fire store leprahospitaler i Norge på denne tiden; Pleiestiftelse No. 1, Lungegaardshospitalet, St. Jørgens Hospital (de tre førstnevnte lokalisert i Bergen), Reknes i Molde og Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske i Trondheim. Reitgjerdet har blitt skrevet lite om i litteraturen som omhandler spedalskhet i Norge og målet med denne oppgaven er å sette forskningen som foregikk på stiftelsen i Trondheim på kartet i den omfattende lepraforskningen som foregikk i Norge fra Reitgjerdet ble opprettet som leprahospital i 1861 til det ble lagt ned i 1921. Reitgjerdet pleiehjem for spedalske kunne ta imot opp mot 300 pasienter fra Midt- og Nord-Norge årlig. I 1874 tok Anton Julius Sand over som lege og forstander ved stiftelsen og arbeidet aktivt med å skrive statistikk og om sykdomsforhold på stiftelsen som ble utgitt gjennom Norges Officielle Statistik hos Statistisk Sentralbyrå. Dette ble gjort av alle legene og forstanderne ved de ulike stiftelsene i Norge. I tillegg arbeidet han med sin egen forskning Iagttagelser over lepra som er en gjennomført statistikk over forskjellige pasientforhold på Reitgjerdet. Trondheimslegen Lyder Must Borthen studerte øyesykdommer hos leprapasienter og brukte de fleste pasientene han studerte fra Reitgjerdet. Studiene ble publisert i verkene Die Lepra Des Auges, Die Blindverhaltnisse bei der Lepra, i tillegg til at han tok flere bilder av leprapasientene som i dag kan finnes på universitetsbiblioteket sine spesialsamlinger. Forskningen til Sand og Borthen var et viktig bidrag til forskningen på lepra i Norge. I tillegg til at Reitgjerdet pleiet og forsørget flere pasienter bidro stiftelsen i stor grad i å prøve å bekjempe sykdommen. Denne oppgaven gir en bedre innsikt i et større forskningssamarbeid som foregikk i Norge ved å gi Reitgjerdet sin rettferdige plass som forskningsinstitusjon sammen med de andre leprahospitalene i Norge.
dc.description.abstractAbstract Leprosy have rect havoc to mankind for years throughout history. In Norway there was an extensive research on leprosy from the middle of the 1800´s. This research has been written about in a large amount of literature today but mainly based on the Norwegian city Bergen. The reason for this is that Bergen was considered the headquarters for the reasearch on leprosy. It was the Norwegian doctor Gerhard Armauer Hansen that discovered the leprosybacteria whitch he published in 1882. There were four large leprosariums (hospital for lepers) in Norway at this time; Pleiestiftelse No 1, Lungegaardshospitalet, St. Jørgens Hospital (these three located in Bergen), Reknes in Molde and Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske in Trondheim. There is little literature written about Reitgjerdet pleiehjem for spedalske and the goal for this thesis is to incorporate Reitgjerdet as a part of the extensive research ongoing in Norway from 1861 to 1921. Reitgjerdet housed up to 300 pasients yearly from mid- and north of Norway. In 1874 Anton Julius Sand took the position as doctor and director of Reitgjerdet. He actively worked on statistics and disease conditions at the hospital and published this through Norges Officielle Statistik at Statistisk Sentralbyrå. This was done on every leprosarium in Norway throughout the 1800´s and in the beginning of the 1900´s. Sand also worked on his own research consisting statistics using the pasients at Reitgjerdet as research subjects. Doctor Lyder Must Borthen studied eye diseases in leprosypatients and did most of his research on pasients at Reitgjerdet. His studies were published in Die lepra Des Auges and Die blindenverhatnisse bei der lepra. He also took several photos of patients which can be located at the university library today. Both the research prodused by Sand and Borthen was an important contribution to the extensive research in Norway. Reitgjerdet made sure to care for many patients and contributed by this in trying to eliminate leprosy. This thesis gives a better insight in a bigger research cooperation ongoing in Norway by giving Reitgjerdet its deserved place as a researchinstitution together with the other leprosariums in Norway.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleÅ trakte etter å bli et lik
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel