| dc.description.abstract | Oppsummering
Hensikten med dette prosjektet var å gå i dybden på de økonomiske sidene ved Grønlandssaken, og hvordan økonomiske interessegrupper i Norge endte opp med å utgjøre en sentral del av pressgruppene som vokste frem i den aktuelle perioden. Den røde tråden gjennom prosjektet har altså vært «hvordan danske og norske økonomiske interesser formet konflikten om Grønland, og til hvilken grad de økonomiske spørsmålene også hadde en innvirkning på suverenitetsspørsmålet».
De involverte partene, altså Danmark og Norge, fulgte to vidt forskjellige økonomiske linjer langs kysten av Øst-Grønland. Sekundærlitteratur har pekt på at Grønland i stor grad ble betraktet som «tilbakeliggende», i motsetning til de ellers industrialiserte landene langs kysten av Nord-Atlanteren. Disse landene var også i stor grad preget av en tidlig kapitalistisk fase, og sammen med industrialiseringen hadde dette først til fremveksten av en mer kommersiell fiskerisektor.
Prosjektet har i stor grad blitt basert på materiale fra klipparkivet etter advokat Gustav Smedal, som også var en sentral skikkelse i de nasjonalistiske Grønlandslagene. Dette arkivet består av en rekke oppsamlede avisartikler, samlet i perioden mellom 1924 og 1940. Klipparkivet spilte en betydelig rolle i å kartlegge hvilke økonomiske interesser både Danmark og Norge hadde på Grønland, da arkivet også inneholder avisklipp fra utenlandske aviser. Artiklene bidro til å belyse at norske interesser omfattet mer enn fiskeri- og fangstvirksomhet. Også gruvedrift var aktuelt, i særlig grad etter oppdagelsen av enorme kullforekomster, så vel som gull og olje.
Spørsmålet om de økonomiske interessene ledet videre til arkivene etter selskapet Arktisk Næringsdrift A/S. Selskapet ble stiftet på slutten av 1920-tallet, på mange måter som et resultat av den økende spenningen mellom Norge og Danmark. Arkivert korrespondanse mellom Arktisk Næringsdrift A/S og Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser (NSIU) styrket ytterligere vekten til de aktuelle mineralforekomstene som både Danmark og Norge ønsket å utnytte. Her kunne man igjen vitne de vidt forskjellige interessene landene fulgte. Der Norge kunne se for seg et kommersielt salg av verdifulle mineraler, hadde danskene en helt annen oppfatning om at dette kullet hadde lav verdi, og heller ville gjøre bedre nytte for seg i de lokale grønlandske kraftstasjonene. Det var også på slutten av 1920-tallet av det danske selskapet Østgrønlandske Fangstkompagni Nanok A/S ble stiftet. De videreførte driften etter Østgrønlandske Kompagni, som ikke hadde lyktes i å etablere et langvarig og profitabelt næringsliv på Øst-Grønland.
Et videre aktuelt funn i sammenheng med disse selskapene var at stiftelsespapirene eksplisitt nevnte at selskapene ble etablert med den hensikt å anskaffe kontroll over ressursene på Øst-Grønland, da opprettelsen av et levedyktig næringsliv ville tilegne fremtidige krav mer troverdighet. Suverenitetsspørsmålet var heller ikke nødvendigvis av noen interesse for de økonomiske aktørene i Norge. Sekundærlitteratur har antydet at de økonomiske gruppene i Norge, deriblant Aalesund Skipperforening, i stor grad heller hadde økonomiske interesser, og at spørsmålet om nasjonal suverenitet ikke hadde noen spesifikk betydning for dem. | |
| dc.description.abstract | Abstract
The purpose of this study was to examine the economic perspective on the Greenland Affair, and how the economic interest groups in Norway ended up becoming one of the pressure groups that would eventually lead to the official Norwegian annexation of Eastern Greenland, named “Eirik Raudes land”, by the Norwegian occupiers. The question thus became: “How did Danish and Norwegian economic interest shape the increasing conflict of Greenland, and how did this affect the question of national and economic sovereignty?”
The two countries involved, Denmark and Norway, pursued largely different economic interests along the coast of Greenland. Secondary literature pointed towards Greenland being largely considered a “backward colony”, as opposed to the otherwise industrialised North Atlantic countries, which had largely been affected by the early stages of capitalism. Largely based on newspaper articles, collected by the Norwegian lawyer Gustav Smedal in the period between 1924 and 1940, which consists of a collection of articles from both Norwegian and non-Norwegian newspaper. Smedal was also a prominent individual in the nationalistic “Grønlandslagene” (The Norwegian Greenland Associations), promoting the idea of correcting the “historical injustice committed against Norway in 1814”, and being the main agitator for nationalistic actions in the “Greenland affair”. These articles helped illuminate the economic questions further, as they did not only concern the fishing and hunting rights that had initially been the main source of concern among Norwegian economic activity, but gradually would also come to cover the alleged finding of rich mineral deposits along Eastern Greenland. These articles, collected from both Danish and Norwegian, points towards several arguments related to the importance of said mineral deposits, and as to whether or not they will be profitable operations in the future for commercial mining, or whether they serve a better use in local power stations in the Greenlandic colonies.
The question on hunting, fishing, as well as mining lead to further research into the archives of the Norwegian company “Arktisk Næringsdrift A/S” (The Arctic Corporate Operations) who had been established at the end of the 1920s, in response to the increasing sovereignty dispute between Norway and Denmark regarding Eastern Greenland. Archived correspondence between Arktisk Næringsdrift A/S and their Norwegian partners on the mainland “Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser” (NSIU, the Norwegian Svalbard- and Glacial Seas Survey) helped solidifying the mineral deposits, be it coal, gold, or even presumed oil deposits. Around the same time, another company, based on Danish capital had been established to pursue the economic interests, as well as being a leading actor in establishing Danish sovereignty along the Eastern coast of Greenland. This company, “Østgrønlandske Fangstkompagni Nanok A/S” (The Danish East-Greenland Hunting Company Nanok) had taken over the hunting stations, previously manned by hunters working for “Aktieselskabet Østgrønlandske Kompagni” (The Danish East-Greenland Company).
While the papers written in context with the establishment of said companies openly states their role in promoting their respective nation’s claim to Eastern Greenland, the economic activity explains even further how the Greenland Affair was in part a result of conflicting economic interests. The Danish monopoly was legitimised as an attempt to secure the colony’s economic modernisation, which like previously mentioned, had lagged, compared to, in this situation, Norway. Among Norwegian sailors, the Greenland Affair was not necessarily a question about sovereignty, as noted by the chairman of “Aalesund Skipperforening”, (Aalesund Sailor’s Association) who claimed that the question of sovereignty was not of importance to Norwegian economic interests. This is by no means an attempt to downplay the importance of the nationalistic interests in Denmark and Norway, but instead an attempt to shed light on the difference in interests regarding the status of Eastern Greenland. | |
