Cross-diagnostic aspects in the early stage of long-term sickness absence: A description of experiences, prognostic subgroups for return to work, and work participation

Abstract

Sammendrag

Tverrdiagnostiske aspekter på tidlig tidspunkt i et langtidssykefravær: Beskrivelse av erfaringer, prognostiske subgrupper for tilbakeføring til arbeid, og arbeidsdeltakelse.

Langtidssykefravær er kostbart for samfunnet og har negative konsekvenser for den sykmeldte. Tidlig innsats for å hjelpe langtidssykmeldte tilbake til arbeid er viktig for både samfunn og individet.

Lengde på sykefravær påvirkes ikke bare av helsetilstand og sykdom, men også de psykologiske responsene og den sosiale konteksten rundt den sykmeldte. Flere av faktorene som bidrar til raskere tilbakeføring til arbeid har vist seg å være felles for sykmeldte uavhengig av diagnose. Derfor kan det være at tiltak som skal bidra til å hjelpe sykmeldte tilbake til jobb kan gjennomføres med like prinsipper uavhengig av diagnose. Det finnes likevel lite kunnskap om fellestrekk på tvers av diagnose på tidspunktet hvor tidlig innsats anbefales, ved 8-12 ukers sykmelding.

Denne avhandlingen hadde som mål å bidra til mer kunnskap om fellestrekk blant sykmeldte på tvers av diagnoser ved 8-ukers sykmelding. Avhandlingen benytter data fra individuelle intervju, spørreskjema og registre.

Funnene viser at ved 8-ukers sykmelding er det også mer enn helse som spiller inn på situasjonen til de sykmeldte. Flere av prinsippene som er viktige for tilbakeføring til arbeid, som fleksibilitet på arbeidsplassen og gradert sykmelding, er viktige uavhengig av helsetilstand på dette tidspunktet. I tillegg påvirker sykefraværet det sosiale livet på og utenfor jobb.

Videre viser resultatene stor variasjon i prognosen for tilbakeføring til arbeid for den enkelte. Flere har en tilsynelatende klar vei tilbake til arbeid, mens andre har en mer usikker situasjon uten klare løsninger på sine problemer. Dermed varierer behovet for oppfølging på dette tidspunktet.

Avhandlingen argumenterer for at dagens sykefraværsoppfølging hjelper mange sykmeldte ved for eksempel plikt om tilrettelegging fra arbeidsgiver og gradert sykmelding som hovedregel. Likevel kan dagens system ha vanskeligheter med å fange opp situasjoner hvor det er lite fleksibilitet på arbeidsplassen, eller der den sykmeldte mangler løsninger på problemer som ikke er relatert til arbeidssituasjonen.

Konklusjonen fra avhandlingen er at man bør undersøke muligheten for å tidlig identifisere de med størst risiko for langvarig sykefravær, som ikke fanges opp av dagens system for sykefraværsoppfølging. Man bør også undersøke om det er hensiktsmessig å fordele ekstra oppfølging basert på behov og risikoprofil ved 8-ukers sykmelding.

Summary

Cross-diagnostic aspects in the early stage of long-term sickness absence: A description of experiences, prognostic subgroups for return to work, and work participation

Long-term sickness absence is costly for society and has negative consequences for the sick-listed individual. Early efforts to help the long-term sick-listed return to work are important for both society and individuals.

Sick leave length is not only affected by health condition, but also psychological responses and the social context surrounding the worker. Several of the factors that contribute to return to work have shown to be shared across diagnoses. Measures to help sick-listed return to work can thus possibly be undertaken with similar principles regardless of health condition. However, knowledge is lacking about commonalities across diagnosis at the time where early interventions are recommended, at 8-12 weeks of sick leave.

This thesis aimed to contribute to more knowledge by exploring cross-diagnostic aspects at eight weeks of sick leave. The thesis uses data from individual interviews, questionnaires, and registers.

Findings show that the sick-listed’s situation is influenced by more than their health condition. Several principles that are important for return to work, such as workplace flexibility and graded sick leave, are also prominent across health conditions at this stage. Furthermore, being sick-listed also impacts social life at and outside of work.

Return to work prognosis also varies at this stage. Several have a seemingly clear path back to work, while others have less clear solutions to overcome their problems. This means that individuals will vary in their need for follow-up at eight weeks of sick leave.

The thesis argues that the structures for sick leave follow-up that exist in Norway capture many of the aspects identified. However, the current system may have difficulties in capturing situations where there is less workplace flexibility, or where the sick-listed lacks solutions for problems that is unrelated to the work situation.

Thus, it is argued that further research should examine the possibility of early identification of those with the greatest risk of long-term sickness absence, and where the current system of sickness absence follow-up is insufficient. Furthermore, the efficacy of providing additional return to work follow-up based on need and risk-profile at eight weeks of sick leave should also be investigated.