Internhusleie i Hedmark fylkeskommune

Abstract

I sak 00/57 vedtok Fylkestinget å innføre reell internhusleie i Hedmark fylkeskommune (HFK). Hensikten var å bruke internhusleie som et økonomisk virkemiddel til å gjøre noe med det store vedlikeholdsetterslepet som var blitt kartlagt. Innføring av internhusleie innebærer at kostnadene ved bruk av lokaler blir beregnet og synliggjort for brukerne, samt at brukerne (bestillerne) blir ansvarliggjort for kostnadene ved bruk av lokaler i form av fakturering. Tilsiktede virkninger er bl.a. arealeffektivisering og sikring av tilstrekkelig midler til verdibevarende vedlikehold. Nordisk litteratur tyder på at de som har innført internhuseleie har hatt flere positive enn negative erfaringer med internhusleie. F.eks. har internhusleieordningen i Forsvarsbygg medført besparelser og gitt positive, økonomiske effekter. Jeg ønsker å avklare hvilke tiltak som må gjøres for at internhusleieordningen i HFK kan bli et godt verktøy til å oppnå en god standard på bygningsmassen og bidra til at målsettingene for eiendomsforvaltningen i HFK kan nås. For å ta stilling til dette har jeg formulert følgende forskningsspørsmål: 1) Hvilke virkninger har innføring av en internhusleieordning i HFK hatt? 2) Hva er i følge litteraturen suksessfaktorer for at internhusleie skal være et effektivt virkemiddel for eiendomsforvaltning? 3) Hvilke mulige forbedringer kan foreslås for internhusleieordningen i HFK? For å avklare hvilke virkninger internhusleieordningen i HFK har hatt, har jeg studert relevant litteratur, foretatt dybdeintervju og gjennomgått bedriftsinterne dokumenter som jeg i kraft av mitt ansettelsesforhold i HFK har fått tilgang til. Funnene viser at internhusleieordning ikke praktiseres slik det i nevnte sak ble vedtatt at den skulle praktiseres. I årsbudsjett for 2003 og påfølgende år fremgår det hvordan internhusleieordningen har blitt implementert. Det kan stilles spørsmål ved om Fylkestingets vedtagelse av disse årsbudsjett setter til side Fylkestingets vedtak om innføring av reell internhusleie, samt senere Fylkestingssak 01/05 som bl.a. vedtar kriterier for god eiendomsforvaltning. Det viser seg at leiers reelle driftsbudsjett ikke belastes med internhusleie. Den såkalte internhusleien er bare et nullsumspill, - en dummytjeneste som synliggjør en arealkostnad i virksomhetenes bruttobudsjett. Likevel ser en flere positive virkninger etter innføring av «internhusleie-ordningen». Sentralisering av eiendomsforvaltningen har medført profesjonalisering og kostnadseffektivitet. Vedlikeholdsetterslepet har imidlertid økt, selv om tendensen nå er en mindre økning enn tidligere. En effekt kan likevel direkte henføres til «internhusleie-ordningen». Denne effekten er synliggjøring av arealkostnader. Et annet interessant funn er at de folkevalgte jeg har vært i kontakt med vedrørende intervju, har liten kunnskap om internhusleieordningens eksistens. Suksessfaktorer for internhusleieordninger er bl.a. opplæring om formål og mekanismer med internhusleie, klare mål, forankring på strategisk, taktisk og operativt nivå og tilstrekkelig med tid. Det er nødvendig å sentralisere eiendomsforvaltningen i egen resultatenhet som fortrinnsvis understøtter internhusleie. Det er viktig å tydeliggjøre rollene som eier, utleier og leier og det er nødvendig å innføre reell husleiebetaling og incitamentsordninger. Det er også viktig at strategisk og taktisk ledelse gir utleieren verktøy og handlingsrom, slik at det tilrettelegges for at målsettingene med internhusleieordningen og eiendomsforvaltningen kan oppnås. Ved å innføre internhusleie fullt og helt og ikke stykkevis og delt, kan HFK oppnå god eiendomsforvaltning. Arbeidet med rapporten har vist at eksisterende målsettinger for eiendomsforvaltningen ikke er forankret hos strategisk ledelse i HFK. Jeg anbefaler derfor først at klare målsettinger for eiendomsforvaltningen vedtas av strategisk ledelse. Jeg anbefaler deretter at nullsumsløsningen erstattes av reell internhusleie i tråd med ovennevnte suksessfaktorer. Husleien bør være kostnadsdekkende og baseres på leieobjektets livssykluskostnader. Eiendomsforvaltningen bør organiseres i et fylkeskommunalt foretak (FKF). Særlig anbefales at utleieren gis adgang til avsetning til og bruk av ett eller flere disposisjonsfond. Dette for å sikre riktige, økonomiske rammebetingelser i et langsiktig perspektiv. I fortsettelsen er det viktig å være lojal til den vedtatte ordningen, etterleve og følge opp ordningen med tanke på kontinuerlig forbedring.