Objectively measured physical activity in older adults

Abstract

Eldre og objektivt målt fysisk aktivitet

Ifølge Verdens helseorganisasjon ser man nå en demografisk endring hvor andelen eldre personer vil øke betraktelig. En gradvis endring mot flere eldre forventer å føre til økte helserelaterte kostnader både for den enkelte og for samfunnet som helhet. I den forbindelse, så er fysisk aktivitet identifisert som en nøkkelfaktor for å bidra til redusert helsetap. Det å øke kunnskapen omkring hva som påvirker eldre sitt daglige fysiske aktivitetsnivå er derfor viktig.

Avhandlingen består av fire forskningsartikler som har benyttet baseline data fra Generasjon 100 prosjektet (ntnu.edu/cerg/generation100). Funnene i avhandlingen viser at fysisk aktivitet blant eldre er et komplekst samspill av korrelater, hvor både individuelle og miljømessige korrelater assosierer med fysisk aktivitetsnivå. I tillegg viser vi hvordan time-for-time endringer i vær påvirker time-for-time aktivitetsnivå (110.000 timer) på tvers av fysisk form, kjønn og sesong.

Myndighetene anbefaler eldre å være fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet eller hardere per uke. Til tross for at disse anbefalingene anerkjenner både en absolutt- og en relativ definisjon av intensitet, så benytter majoriteten av forskningen en absolutt «one-size-fits-all» grenseverdi for moderat intensitet. Dette skjer ikke uproblematisk. La meg illustrere:

Om jeg gikk tur sammen med faren min (74 år), i et tempo som var lett for meg, men som gjorde ham andpusten, vil den tradisjonelle metoden (one-size-fits-all) ikke skille mellom intensiteten min far opplevde sammenlignet med meg selv mens vi gikk. Så til tross for at min far hadde en relativ moderat intensitet, som er i tråd med hva myndighetene anbefaler, så vil ikke akselerometeret identifisere dette som tilfredsstillende fysisk aktivitet.

I avhandlingen utarbeidet vi derfor nye relative intensitetsgrenser for Actigraph GT3X+ akselerometer, hvor grenseverdiene ble justert for populasjonen eldre (kjønn og VO2max). Med dette fant vi at det er langt flere som oppfyller myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet når man benytter en relativ grense for moderat intensitet (79%), sammenlignet med når man benytter en tradisjonell absolutt grense (29%).

Mens anbefalingene om fysisk aktivitet er der av en grunn og på ingen måte bør ugyldiggjøres, så viser denne avhandlingen viktigheten av å være kritisk når man leser og tolker denne type aktivitetsforskning.

Summary:

Older adults and objectively measured physical activity

According to the World Health Organization, a demographic change is now being seen where the proportion of older older adults will increase significantly. A gradual change towards more seniors is expected to lead to increased health-related costs both for the individual and for society as a whole. In this regard, physical activity has been identified as a key factor in contributing to reduced health loss. Increasing knowledge about what affects older adult`s daily level of physical activity is therefore important.

The thesis consists of four research articles that have used baseline data from the Generation 100 study (ntnu.edu/cerg/generation100). Findings in the thesis show that physical activity among older adults is a complex interplay of correlates, where both individual and environmental correlates are associated with physical activity level (i.e. gender, education, season, and fitness-level). In addition, we show how hour-to-hour changes in weather effects hour-to-hour PA (110 000 hours) across fitness-levels, gender, and seasons.

The WHO recommend older adults to be physically active for a minimum of 150 minutes with moderate intensity or harder per week. Even though these recommendations recognize both an absolute and a relative definition of intensity, most surveillance studies uses an absolute "one-size-fits-all" intensity threshold for moderate intensity. This can be problematic. Let me illustrate:

If I was walking with my father (74 years old), at a pace that was easy for me, but left him breathless, the traditional method (one-size-fits-all) used to assess physical activity in research would not differentiate between the level of intensity my father experienced compared to myself while walking. So, even though my father had a relatively moderate intensity, which is in line with what WHO recommend, the accelerometer will not identify this as satisfactory physical activity.

Subsequently, we derived new relative intensity thresholds for the Actigraph GT3X + accelerometer in the current thesis, adjusted for the older adult population (sex and VO2max). With this, we found that there are far more people who meet the relative WHO recommendation for physical activity (79%), compared with the absolute WHO recommendation for physical activity (29%).

While the recommendations for physical activity are there for a reason and should in no way be negated, this thesis emphasize the importance of being a critical researcher and reader in regard of population adherence to physical activity recommendation.