dc.description.abstract | Renhold har stor betydning for omgivelsene. Man gjennomfører renhold ikke bare av estetiske
grunner, men også for å forebygge spredningen av sykdommer og smitte. I tillegg kan renhold
som utføres på en riktig måte bidra til et godt arbeids- og innemiljø.
Det er som oftest slik at renhold utgjør en stor post i driftskostnadene i hvert enkelt bygg. Hva
som skal vaskes, hvor ofte skal det vaskes, hvor rent skal det være, hvor mange timer skal
renholdspersonellet bruke på de forskjellige oppgavene og om renholdet kan effektiviseres.
Dette er spørsmål som ofte blir diskutert når man vurderer behovet for renhold i et bygg.
På 1960 – tallet tok industrien i bruk roboter. Disse har bidratt til mange fordeler og som de to
største er effektivisering og økonomisk gevinst. Siden da har roboter kommet innen mange
områder. Alt fra industrien og militæret til leketøysbransjen. Etter hvert så ble det utviklet
roboter som kunne hjelpe til med renholdsoppgaver – renholdsroboter.
I denne masteroppgaven ligger hovedfokuset på å se på hvor langt man har kommet i Norge
med å bruke renholdsroboter, kartlegge dagens renholdmuligheter ved hjelp av robotteknologi
og å se på fordeler og ulemper ved bruk av renholdsroboter, spesielt i kommunal sektor.
Det er brukt kvalitative metoder i form av litteraturstudie og empiri. Empirien består av
intervjuer med representanter fra kommuner, kartlegging av renholdsroboter som er
tilgjengelig på markedet i Norge pr. i dag, to intervjuer med forhandlere av renholdsroboter
og observasjoner av tre ulike typer renholdsroboter.
Litteratursøket ble fordelt på fire hovedtema: robot, renhold, renholdsrobot og endringsledelse
(implementering av nye teknologier). Innsamlingen av litteratur på temaene robot og renhold
dreier seg om den generelle utviklingen for disse to områdenene. I tillegg tar kapittelet om
renhold opp de viktige temaene som sykefravær og konkurranseutsettelse i renholdsbransjen.
Etter min mening så kan implementering av renholdsroboter bidra til å redusere/minske
overnevnte problemstillinger.
Temaet renholdsroboter er dårlig belyst, spesielt på norsk, mens det finnes litt mer
engelskspråklig informasjon. Likevel finnes det noe bøker, artikler og internettsider som har
bidratt til samling av informasjon. Første protype på renholdsrobot var laget så langt tilbake
som i 1971. Renholdsroboter har i hovedsak kommet på markedet på slutten av 1990 – tallet
og starten på 2000 – tallet, når prisene på roboter var mer overkommelig. Roboter har bidratt
til effektivisering på enkelte områder og etterspørselen av slike roboter ser ut til å være
økende. De helt vanligste typene av renholdsroboter er bassengroboter, vaskeroboter og
støvsugerroboter.
Innføring av nye teknologier fører ofte til endringsprosesser. For å lykkes med disse må
prosessene ledes på en smart måte. Planlegging av alle endringer som skal gjennomføres er en
av hovedfaktorene til suksess. I tillegg så er det viktig med involvering og en helhetlig
forståelse hos alle parter som er med i en endringsprosess.
I masteroppgaven så har det blitt gjort en kartlegging av renholdsroboter som kan kjøpes i
Norge pr. i dag. Roboter som brukes for renhold i industrien er ikke med i denne
kartleggingen. Viktigheten ved kartleggingen av renholdsroboter er for å se hvilke roboter
som er tilgjengelige og hvilke funksjoner disse robotene har. Støvsugerroboter og
bassengroboter er de som dominerer på det norske markedet med tanke antall modeller.
Litteraturstudiet bekrefter også at disse robotene er blant de vanligste og mest populære.
Selv om det finnes en god del modeller av renholdsroboter på markedet og fra intervjuer med
forhandlere som bekrefter økende interesse, så ser det ikke ut som at kommunene er så veldig
orienterte på dette området. Resultatene fra intervjuene med representantene fra kommunene
viste at det er ulik forståelse på hva en renholdsrobot er og hva den kan brukes til. Alle
intervjuobjektene var positivt innstilte til bruk av renholdsroboter, men visste ikke hvordan de
kunne komme i gang. Noe de av største grunnene til hvorfor kommunene ønsker å investere i
slike teknologier er økonomisk gevinst og frigjøre tid hos renholdspersonell.
Som siste måte å samle inn informasjon på, så ble det gjennomført observasjoner av tre
forskjellige typer renholdsroboter: vaskerobot for gulv – Robo 40, bassengrobot for gulv og
vegg - Dolphin Plus og støvsugerrobot – Samsung Navibot. Observasjonene viste at alle disse
tre robotene var effektive på hver sin måte. Likevel er det Robo 40 og Dolphin Plus som kan
gi både økonomiske besparelser og frigjøre tid for drifts/renholdspersonell. Samsung Navibot
har sine begrensninger ut i fra bruken der den er egnet til. Støvsugerroboter kan passe best
som et supplement til renhold og ikke en erstatning for ordinært renhold.
Det er mye potensiale i å bruke renholdsroboter. Med denne masteroppgaven ønsker jeg å
sette fokus på at satsning på renholdteknologier bør være større enn det er i dag. Man kan
oppnå økonomiske fordeler, bruke som fortrinn i anbudskonkurranser, redusere sykefravær,
utføre rengjøring på ugunstige tidspunkter i døgnet, muligheter for omorganisering og å gi en
renholder en mer variert og spennende arbeidsdag. Ved vurdering for investering i en
renholdsrobot så bør kommunene gjennomføre en grundig gjennomgang av bygningsmassene,
behovene og andre faktorer som kan spille inn. Det er viktig at en vurderer positive og
negative sider ved en slik investering som kan være varierende fra kommune til kommune.
Det anbefales at kommuner som har behov til å komme i gang med å bygge kompetanse både
på planlegging for å bruke og selve bruken av renholdsroboter får starthjelp av staten, slik at
man kan komme i gang på en bedre og mer effektivt måte. Det anbefales også for kommunene
som allerede har bygd opp kompetanse på området at de kan dele mer av sine positive og
negative erfaringer til andre kommuner. Det er også viktig at brukere og produsenter av
roboter samarbeider bedre sammen slik at framtidige renholdsroboter som kommer på
markedet blir tilpasset det behovet som brukere har. | nb_NO |