| dc.description.abstract | Berg studentby er det første lavenergi/ passivhus studentboligprosjektet i Norge. Prosjektet ble ferdigstilt i 2010, to år etter det første kommersielle passivhusprosjektet i Norge av en viss størrelse, Løvåshagen i Bergen. Erfaringer fra Løvåshagen har mange likhetstrekk med Berg i forhold til energibruk og brukertilbakemeldinger.
Det er kubene på Berg som er evaluert i denne rapporten. Kubene utgjør ca. 45 % av det totale boligarealet på Berg. Kubene, totalt 37 stykker, er to-etasjers småhus med åtte hybler og ett kjøkken. Kubene er bygningsmessig tilnærmet passivhusnivå, selv om hele Bergprosjektet har status som et lavenergiprosjekt. Hele Berg har et beregnet netto energibehov på 94 kWh/m2 år etter ferdigstillelse, og har dermed nådd energimålsettingen om et beregnet netto energibehov under 100 kWh/m2 år. Kontrollberegning for kubene etter ferdigstilling viser et beregnet totalt netto energibehov på 88 kWh/m2 år og et totalt beregnet levert energibehov på 92 kWh/m2 år.
I denne oppgaven er beregnet levert energi i kubene sammenlignet med faktisk energibruk i driftsfasen, etter at beboerne har flyttet inn. Energidata for to hele driftsår er grunnlaget for denne sammenligningen. I hvert bokollektiv er det målere for energibruk til oppvarming av tappevann (fjernvarme), samt for forbruk av elektrisitet, som omfatter energi til teknisk utstyr, belysning, romoppvarming, ventilasjonsvarme og -vifter.
Måledata for sammenligningsårene 2011 og 2012 viser at det er et betydelig avvik mellom beregnet og målt forbruk i kubene. Målt totalt energibruk ligger i gjennomsnitt ca. 60 % over beregnet nivå. Dette utgjør et merforbruk på 54 kWh/m2 år. Gjennomsnittlig elforbruk ligger hele 67 % over og varmtvannsforbruket (termisk) 44 % over beregnede verdier. Det er store variasjoner mellom bokollektivene. Avviket mot beregnet nivå varierer innenfor intervallet 30-120 %. Største registrerte differanse i totalt energibruk mellom to kuber er 98 kWh/m2 i samme driftsår. Det er også registrert endringer i totalt forbruk fra ett driftsår til det neste i ett og samme bokollektiv på 35 kWh/m2.
Forskjellen i energibruk mellom bokollektivene sier noe om brukernes påvirkning på energiforbruket. I kubene er graden av brukerstyring stor. Brukernes vaner, kunnskap og til dels holdninger har betydning for avvik og variasjon. Beboerne mangler kunnskap om drift av
anleggene og er lite bevisste hvordan ulike innstillinger påvirker forbruket. Tekniske anlegg er overdimensjonert i forhold til forutsetninger i beregningene. Beboerne benytter seg av de reguleringstrinn som er tilgjengelige både for varme og ventilasjon.
Følsomhetsberegninger viser at inndata knyttet til luftmengder gir store utslag på beregnet levert energi og at endringer i romtemperatur gir mindre utslag. At det i simuleringene benyttes standardiserte data for brukerstyrte forhold, som forbruk av varmtvann, bruk av teknisk utstyr og belysning, har også stor betydning for avviket.
De nevnte faktorene over utgjør direkte årsaker til avvik mellom beregnet behov og målt energibruk i kubene. Indirekte årsaksforhold til at det oppstår avvik og store variasjoner i energiforbruket, er også relevante. Gjeldende myndighetskrav er knyttet til et teoretisk behov og ikke et reelt forbruk. Dette styrer hvilke kontraktsmessige forpliktelser som stilles til entreprenøren, og at fokus i prosjekteringsfase ikke knyttes til hva som skjer etter at beboerne flytter inn. At målsettingene for prosjektet følges opp i driftsfasen, er også avgjørende for måloppnåelsen. Her har drifts-organisasjonen et ansvar i forhold til opplæring av egne ansatte og beboere, etablere rutiner for energiøkonomisering, og følge opp at målsettinger nås.
Ved målrettede tiltak innenfor opplæring, informasjon, etablering av enøk-rutiner og målstyring, er det et stort potensiale for å oppnå bedre energiresultater i kubene. Teknikk, bruker og organisasjon må fungere som en helhet og kommunisere innbyrdes for at optimal energisparing skal kunne realiseres. Denne helhetstenkningen må være gjeldende for alle faser av prosjektet. | nb_NO |
