dc.description.abstract | I denne masteroppgaven i faget eiendomsutvikling – og forvaltning forskes det på sammenhengen
mellom universell utforming (UU) og tilrettelegging for rasjonelt renhold (RR), også kalt
renholdsprosjektering. Tematikken knyttes til byggteknisk forskrift fra 2010 (TEK 10) og dens krav til
universell utforming av nye kontorbygg.
Sammenkoblingen er av interesse av to grunner. For det første gir forskriften konkrete føringer for
planløsningen i et bygg, og det er et mål å kartlegge om disse kan påvirke renholdsarbeidet i positiv
eller negativ retning. For det andre medfører prinsippet om universell utforming at den fysiske
omgivelser skal imøtekomme alle, også de med nedsatt funksjonsevne. En av gruppene som skal
ivaretas er de som har en miljøhemming, dvs astma, allergi eller annen overfølsomhet, og renhold av
det innvendige miljøet er av betydning for denne gruppen.
Problemstillingen, hvordan kan kravene til universell utforming i TEK 10 legge grunnlag for nye
bygg som muliggjør rasjonelt renhold?, illustreres ved hjelp av å studere et case, det nye
hovedkontoret til Norsk institutt for naturforskning (NINA) på Gløshaugen i Trondheim.
Gjennom ulike undersøkelsesmetoder har oppgaven som mål å besvare tre forskningsspørsmål;
1. Hvordan kan krav som er gitt med tanke på bevegelseshemmede og orienteringshemmede påvirke
faktorer for rasjonelt renhold i et nybygg?
2. Hvordan vil tilrettelegging for miljøhemmede påvirke renholdsopplegget i et nybygg?
3. Ivaretas hensynet til miljøhemmede i prosjekteringen eller kommer de i siste rekke sammenlignet med
bevegelseshemmede og orienteringshemmede?
Litteratur om universell utforming av bygg viser at tankesettet, som først ble utviklet i USA, nå er
godt forankret i norske lover og forskrifter. Omtale av de miljøhemmede som gruppe er et helt nytt
element i bygningsteknisk forskrift, sammenlignet med tidligere utgivelser. Konkrete bestemmelser
for å ivareta de miljøhemmede er imidlertid nærmest fraværende, sammenlignet med bevegelses – og
orienteringshemmede.
Å sikre et godt inneklima er avgjørende både i et rasjonelt renholdsopplegg og med tanke på de
miljøhemmede. Forsknings på område viser blant annet at reduksjon av støvdepot i bygninger kan
virke positivt for helsen til kontoransatte. Det samme gjelder fravær av teppegulv. Dessuten er det
sentralt å ha fokus på hvordan og i hvilken grad smuss og støv fraktes inn i bygget.
En kvalitativ tilnærming er valgt i undersøkelsen. Primært er kapittel 12 i TEK 10 analysert med
tanke på hvordan de ulike kravene kan få betydning for renholdsarbeidet i et kontorbygg. Erfaringene
med NINA – huset er blitt belyst ved hjelp av flere metoder; Dokument-gjennomgang av
plantegninger, observasjon av bruk av det ferdige bygget, fire kvalitative intervju og tre gåturer. Et
gruppeintervju av fem personer med erfaring fra byggebransjen er i tillegg utført, som en del av
forberedelsen til intervjuene på NINA.
Resultatet av dokumentgjennomgangen viser at mange av kravene gitt med tanke på personer i
rullestol, for eksempel trinnfrihet og snusirkel i alle rom, er et pluss for renholdere som beveger seg
med renholdstralle og/eller maskin. For svaksynte er det bl.a. viktig at inngangspartiet trer synlig frem
i fasaden, og dette kan støtte utforming av et smussforebyggende inngangsparti. Dog viser det seg at
mange formuleringer i selve forskriften forutsetter viktige presiseringer gjort i veiledningen for i det
hele tatt å få betydning.
Intervjuene viser at driftsleder og renholder er godt fornøyd med bygget. Arkitekt fremhever
materialpaletten og den gode romakustikken som spesielt vellykket i prosjektet. Det hevdes at alle
krav i forskriften mht universell utforming er ivaretatt, med noen unntak. Likevel avdekker
observasjonen flere forhold som ikke er iht TEK 10. Byggets utforming viser at det er en konflikt
mellom hensynet til hhv romakustikk og inneklima. Dette viser seg både i utforming av himling, samt
ved valg av teppe i kontorlandskapet. Betydningen av en renholdsplan for driftsfasen som ivaretar
rengjøring av alle flater kommer også godt frem i undersøkelsen.
Undersøkelser som gjøres på et casebygg er ikke tilstrekkelig for å kunne gjøre generelle
betraktninger, men gir god innsikt. God tilgjengelighet for rullestol er ivaretatt på NINA-huset og gir
positive effekter for fremkommeligheten i renholdsarbeidet. Inngangspartiet er utført i henhold til
minimumskravene i forskriften (inkl veiledning), men kunne ha vært mer optimal slik at effekten
personer med funksjonsnedsettelser og for renholdsvennligheten ble større.
Tilrettelegging for miljøhemmede og tilrettelegging for rasjonelt renhold innebærer ikke det samme,
men har forebygging og reduksjon av støv og forurensinger som fellesnevner. Ved hjelp av god
brukermedvirkning og renholdsprosjektering kan det være mulig å finne fysiske løsninger som
balanserer behovene for akustik, estetikk og for reduksjon av støv. Ettersom støvfjerning er en
kontinuerlig prosess ligger ansvaret for støvfjerning nå hos NINA. Det anbefales hyppigere
støvfjerning i høyden, selv om flatene er vanskelig tilgjengelige.
Funn i både litteratur, dokumentgjennomgang og intervjuer tyder på at hensynet til de miljøhemmede
ikke tydeliggjøres i prosjekteringen, sammenlignet med bevegelseshemmede og orienteringshemmede,
muligens på grunn av manglende konkretisering i dagens forskrift.
Det konkluderes med at TEK 10, kapittel 12, ikke alene kan legge grunnlag for nye bygg som
muliggjør rasjonelt renhold, men at enkelte krav kan bedre fremkommeligheten i bygget dersom de
kommer til utførelse. | nb_NO |