| dc.description.abstract | Offentlig sektor, bestående av statlige virksomheter, statlig forvaltning og kommunal sektor er samlet sett Norges klart største eier av fast eiendom. Aktørene er tilknyttet sin eier på vidt forskjellige måter hva gjelder styring og fullmakter. Dette påvirker måten de driver sin eiendomsforvaltning på.
Sektorens eiendomsavdelinger synes å ha stort fokus på forvaltning, drift og vedlikehold, og mindre fokus på avhending.
Målsettingen med rapporten er å kartlegge hvordan offentlige eiendomsbesittere gjennomfører eiendomssalg, og hvilke forbedringspunkter som finnes. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av en hypotese om at avhending av offentlig eiendom håndteres som sekundæroppgave. Dersom hypotesen stemmer kan det bety at organiseringen ikke er optimal og at det betydelige rom for forbedringer.
Med det som bakteppe er det grunn til å være kritisk til om offentlige eiendommer skjer på en måte som gir et godt nok resultat for eier, som for offentlige eiendommer er fellesskapet. For å teste ut hypotesen har jeg utarbeidet tre hovedspørsmål. Første spørsmål går på kartlegging, det andre på profesjonalisering, og det siste på samordning.
Hvor mye, og hvilke typer eiendom, skal avhendes?
Hvordan gjennomføres avhending av offentlig eiendom?
Ønsker offentlige eiendomsbesittere en sentral offentlig enhet for avhending?
Jeg ønsker å se på om avhendingen blir ivaretatt på en profesjonell måte, og om det er behov for en profesjonalisering og samordning. Jeg vil samtidig finne ut om de som avhender offentlig eiendom ser nytte av et samlet avhendingsmiljø for offentlig eiendom og vil benytte seg av et slikt tilbud dersom det blir tilgjengelig.
De fleste tenker først og fremst på FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) i forbindelse med eiendomsforvaltning. Denne rapporten omhandler kun avhending, som også har en plass i eiendomsforvaltningen. Eierstrategi knyttet til eiendomsportefølje, verdiskaping knyttet til den aktiviteten som skjer i eiendomsmassen og hvordan et kompetansesenter kunne etableres er tema kunne passet godt i denne rapporten. Jeg har imidlertid valgt å se bort fra disse tre temaene da de hver for seg er så omfattende at de kunne vært egne masteroppgaver.
Offentlig sektor kan grovt deles inn i tre kategorier, statlige virksomheter, statlig forvaltning og kommunal sektor. Disse tre har forskjellige eierformer og derigjennom forskjellige fullmakter. Det er også store variasjoner på hvordan de bedriver sin eiendomsvirksomhet. Noen, som for eksempel Entra Eiendom, Rom Eiendom, Statsbygg og Forsvarsbygg er profesjonelle aktører som har eiendomsforvaltning som primæroppgave. I motsatt ende finner vi etater, direktorater og institusjoner som kun forholder seg til leiekontrakter.
Kommunesektoren er en betydelig eiendomsaktør. Det er store variasjoner på hvordan kommunene driver sin eiendomsvirksomhet. Generelt kan en si at graden av profesjonalitet øker med størrelsen på kommunen.
Det offentlige må forholde seg til avhending av eiendom på en helt annen måte enn privat næringsliv. Mens de private kan ha klare mål knyttet utelukkende til økonomisk overskudd, må det offentlige forholde seg til særinteresser, politikere og samfunnshensyn som styrende faktorer. Dette gir naturligvis en del utfordringer.
For å finne nødvendig informasjon til rapporten har jeg benyttet en omfattende spørreundersøkelse. Den ble sendt til en rekke statlige virksomheter i tillegg til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Det kom inn totalt 206 svar. Selv om svarprosenten var noe lav vurderer jeg likevel at mengden svar gir et tilstrekkelig grunnlag for analyse og drøfting.
Spørreundersøkelsen ga svært mange nyttige og interessante funn, og gir en god oversikt over hvordan offentlige virksomheter forvalter sine eiendommer. Det viser seg at det ikke finnes noen samlet oversikt over offentlige eiendommer, og heller ikke på avhending hva gjelder omfang eller resultat. Videre funn er at kun syv prosent av de som avhender eiendom anser dette for å være en primæroppgave. Rapporten viser i tillegg at det er mange vesentlige forbedringspunkter, og at det er stor vilje fra respondentene til å benytte et samlet kompetansesenter for avhending av offentlig eiendom dersom det blir etablert.
Rapporten konkluderer med at det vil være hensiktsmessig å etablere et sentralt kompetansesenter for avhending av offentlig eiendom. Den konkluderer videre med at utredninger er nødvendig. Det bør kartlegges i detalj hvordan en slik enhet bør organiseres, hvilke tjenester som bør tilbys i tillegg til rene avhendingstjenester, og hva slags effekter som kan forventes. I tillegg må grensesnitt mot Statsbygg og andre offentlige instanser som utfører beslektede oppgaver i dag avklares. | nb_NO |
