Hvordan sikre ressurs og kompetansebehovet innen eiendomsforvaltning i små kommuner

Abstract

Utviklingen innen eiendomsforvaltningen har gjort den mer kompleks og profesjonalisert. Dette stiller igjen økt krav til spesialkompetanse. Utfordringene innen eiendomsforvaltning i de mindre kommunene har derfor økt. I mindre kommuner er det spesielt vanskelig å holde seg oppdatert på alle fagfelt, da man her begrenset ressurser i tillegg til rekrutterings -utfordringer. Det er vanskelig å ha attraktive fagmiljø som sikrer nyrekruttering. Dette igjen påvirker tjenestetilbudet til befolkningen. Hva må til for å levere gode tjenestetilbud ? Hvordan sikrer vi nødvendig kompetanse og nyrekruttering ? Kommunene i Norge har kultur for å ha alle tjenestetilbud i egen kommune, generalistkommune. Kan dette være med på å svekke tjenestetilbudet? Alternativer som blir sett på for å løse utfordringene med ressurser og kompetanse er: • kjøp i markedet vs egen regi • interkommunalt samarbeid • organisering av eiendomsforvaltningen i kommunene Sammenligner vi med andre nordiske land, har de en mer utviklet eiendomsforvaltning enn Norge. De har mer fokus på bruker og forståelse av viktigheten av eiendomsforvaltningen. I tillegg kjøper de mer i markedet enn Norge. Ulike former for interkommunalt samarbeid er brukt innen flere fagfelt for å møte økende krav til kompetanse, kvalitet og effektivitet. Innenfor eiendomsforvaltning er interkommunalt samarbeid svært lite utbredt. I oppgaven er det brukt en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. I tillegg er det brukt en SWOT- analyse for å gi et helhetsbilde av ulike alternative modeller som kjøp av tjenester i markedet, egen- regi og ulike interkommunale samarbeidsformer. De kvantitative metodene har i hovedsak vært spørreundersøkelse kombinert med litteratursøk.