Early detection of preschool children at risk for mental health problems

Abstract

Tidlig identifisering av barnehagebarn i risiko for å utvikle psykiske vansker Denne avhandlingen omhandler identifisering av barnehagebarn i risiko for å utvikle psykiske vansker, nærmere bestemt barnehagelæreres evne til å oppdage barn i risiko for denne typen vansker. Så mange som 20% av barn opplever symptomer på psykiske vansker, og med tanke på at så å si nesten alle norske barn går i barnehagen, har barnehagearenaen et stort potensial til å identifisere og hjelpe barn i risiko for å utvikle psykiske vansker. For å kunne gi barn riktig hjelp til rett tid må de barna som vil kunne dra nytte av hjelpen først ha blitt identifisert. Avhandlingenes tre studier er basert på data fra prosjektet Barn i Midt-Norge, hvor hovedfokuset var på barns psykiske helse og relasjonskvaliteten mellom barna og barnehagelærere. Dette prosjektet ble gjennomført fra 2012 til 2017 i kommunene Steinkjer, Volda, og det som tidligere var Klæbu kommune. Hovedformålet med avhandlingen var å undersøke om barnehagelærernes bekymringer for barns utvikling gjenspeilet deres oppfatning av barnas psykiske vansker. I artikkel 1 ble det undersøkt hvorvidt barnehagelærere bekymret seg for barna som de selv hadde vurdert til å ha et klinisk symptomtrykk av psykiske vansker. I artikkel 2 var hensikten å gjennomføre en nærmere undersøkelse av de barna som ble klassifisert som falske positive, altså de tilfellene hvor barnehagelærere uttrykte bekymring for barn uten at et klinisk symptomtrykk faktisk ble rapportert. Mer spesifikt ble det undersøkt hvordan ulike faktorer påvirket sannsynligheten for om barnehagelærere uttrykte bekymring eller ikke, samt om barna de uttrykte bekymring for med ikke-klinisk symptomtrykk skilte seg ut fra de barna de ikke uttrykte bekymring for med ikke-klinisk symptomtrykk (sanne negative). Da det eksisterer få screeningverktøy for barnehagebarn som også inkluderer de yngste barna, ble det gjennomført en valideringsstudie av Ages & Stages Questionnaire: Social-Emotional (ASQ:SE) i artikkel 3. ASQ:SE er et mye brukt screeningverktøy internasjonalt, men det har også blitt tatt i bruk i Norge uten at det først har blitt validert eller at norske normer forelå. For å være sikre på at barn får riktig hjelp til rett tid er det viktig å undersøke validiteten og nøyaktigheten av instrumenter som brukes til identifisering, da feilklassifiseringer kan belaste barn og deres familier unødig, og i verste fall føre til at barn med hjelpebehov blir oversett. Avhandlingen konkluderer med at barnehagelæreres bekymringer bør bli tatt på alvor, da deres bekymringer omfatter en stor del av barna med et klinisk symptomtrykk. Det er også et forbedringspotensial med tanke på klassifiseringsnøyaktighet, da det også er svært mange falske positive tilfeller. I tillegg er det en liten andel barnehagebarn som barnehagelærere vurderer til å ha et klinisk symptomtrykk, uten at barnehagelærere uttrykker bekymring for dette. Når det er sagt, de falske positive tilfellene viser betydelig mer psykiske vansker og dårligere relasjonskvalitet enn de sanne negative tilfellene, derfor foreslås det i denne avhandlingen at barnehagelæreres bekymring kan anvendes som en for-screening for å identifisere barn som bør følges opp med et standardisert screeningverktøy, slik som f.eks. ASQ:SE, i en sekvensiell screeningprosess, noe som kan bidra til at tiltak iverksettes for barna som trenger hjelp. Et annet viktig funn er at ikke-bekymring i stor grad sammenfaller med lave skårer for psykiske vansker. Med andre ord, når barnehagelærere ikke uttrykker bekymring for et barn, så vil det barnet stort sett befinne seg i det som ansees som normalsjiktet av symptomtrykk. Dermed kan ikke-bekymring være en effektiv måte å sile ut de barna som ikke trenger å følges opp med et grundigere verktøy. ASQ:SE viste gode måleegenskaper når man brukte norsker normer og kan derfor anbefales om et oppfølgningsscreeningverktøy i de tilfellene barnehageansatte er bekymret eller usikre, forutsatt at barnet er eldre enn to år. For barn under to år viste ASQ:SE utilfredsstillende måleegenskaper, derfor bør andre instrumenter eller observasjonsmetoder brukes i disse tilfellene. Funn fra denne avhandlingen kan bidra til bevissthet rundt styrker og svakheter ved barnehageansattes «magefølelse» i det å gjenkjenne barn med mer eller mindre psykiske vansker. Beskrivelser av barnehagelæreres bekymringer sammen med screeningdokumentasjon kan føre til bedre henvisninger til Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT), og eventuelt videre til spesialisthelsetjenesten. Kunnskap om barnehagelæreres svakheter i sine vurderinger kan bidra til økt fokus på kompetanseheving, samt at PPT kan selv også utvikle sitt eget utredningsarbeid, f.eks. ved å anbefale eller selv gjennomføre gode observasjonsmetoder for de yngste barnehagebarna.