Lederstil, mål og motivasjon på treningsfeltet i toppidrettsfaget fotball - En kvalitativ studie om læreres og elevers opplevelser og erfaringer

Abstract

Hensikten med den foreliggende masteroppgaven er å undersøke hvordan lærernes lederstiler samt elevenes mål har betydning for elevenes motivasjon på treningsfeltet i toppidrettsfaget fotball i den videregående skolen – teoretisk forankret i selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985a). Det undersøkes dessuten kjønnsforskjeller, de grunnleggende psykologiske behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet samt kausale orienteringer. Oppgaven er basert på en kvalitativ metode. For å få et innblikk i deltakernes opplevelser og erfaringer på treningsfeltet, ble det gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer med to lærere og åtte elever. Lærernes lederstiler, behovet for autonomi samt elevenes motivasjon blir sett fra både et lærer- og elevperspektiv. Elevenes kausale orienteringer, mål, samt behovene for kompetanse og tilhørighet blir derimot sett fra et elevperspektiv. Oppgaven tar utgangspunkt i to treningsgrupper. Lærer 1 samt to jenter og to gutter fra hans gruppe tilhører treningsgruppe 1, og lærer 2 samt to jenter og to gutter fra hans gruppe tilhører treningsgruppe 2. Sentrale funn indikerer at elevene i treningsgruppe 1 generelt sett er selvbestemt motiverte på treningsfeltet. Samtidig synes lærer 1 å praktisere en autonomistøttende lederstil, brukbar struktur samt varm mellommenneskelig involvering, i tillegg til at elevene har indre mål for sin idrettsdeltakelse og at de opplever måloppnåelse. Flere av elevene i treningsgruppe 1 synes imidlertid å være delvis kontrollert motiverte i treningsarbeidet. I treningsgruppe 2 kan det virke som om lærer 2 til dels utøver en kontrollerende lederstil, svak struktur samt svak mellommenneskelig involvering, noe særlig guttene opplever, men delvis også jentene. Jentene virker for øvrig å oppleve lærer 2 som mer autonomistøttende med varmere mellommenneskelig involvering enn guttene. Til tross for at både jentene og guttene i treningsgruppe 2 baserer sin idrettsdeltakelse på indre mål, kan det tolkes som at bare jentene opplever måloppnåelse. Parallelt med dette synes ytre regulering å ligge til grunn for guttenes idrettsdeltakelse, hvorimot jentene hovedsakelig er indre motiverte. En av jentene er imidlertid også delvis ytre regulert.