Arkeologisk georadarundersøkelse ved Bodøsjøen, Bodø Kommune i Nordland fylke.

Abstract

I November 2019 ble det utført en georadarundersøkelse av et areal på nesten 10 hektar ved Bodøsjøen, Bodø kommune. Undersøkelsen ble foretatt av forskere fra forskergruppen TEMAR (Terrestrial, Marine and Aerial Remote Sensing) ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Undersøkelsen ble utført på vegne av Nordland fylkeskommune for Bodø kommune, i forbindelse med arbeidet med ny kommunedelplan for området. Målet for undersøkelsen var å gi økt kunnskap om kulturminner i området samt å gi et bedre beslutningsgrunnlag for videre arbeide og formidling av kulturmiljøet i Bodøsjøen. Undersøkelsesområdet har en kjent lokalitet med et overpløyd gravfelt synlig på historiske flyfoto, samt kjent fra historiske kilder. Ut ifra dimensjonene på gravminnene og ut ifra tilstedeværelsen av middelalderkirke og gårdshaug i området, samt historiske eiere av Bodøgård i senmiddelalderen og i historisk tid er Bodøgård antatt å ha vært en sentral og viktig gård i fra i alle fall vikingtid og fremover. I alt 96 700 m² ble undersøkt med en 3d-radar Mark IV georadar, og dataene ble prosessert og tolket i programvaren Examiner 2.97.

Det samlede funnbildet etter georadarundersøkelsen er som følger: • Fotgrøfter fra minst 8 sirkulære gravhauger og 7 båtformede/husformede langhauger. Én av disse omslutter ei mulig røys i undersøkelsesområdets østre ende. • Minst 32 ovale grøfter spredt ut over en større del av jordet. De fleste av disse kan tolkes som hustufter, men alternative tolkninger er diskutert • 1257 groper av ulik størrelse, hvorav 293 er konsentrert i et område midt mellom den store gravhaugen og undersøkelsesområdets nordøstre ende. • Én større nedgravning mellom adkomstveien og jordets vestre kant, som er tolket som rester etter det gamle sykehuset i Bodø.