Cognitive and violent radicalisation: An empirical inquiry into the process of jihadi radicalisation in Europe

Abstract

Summary:

Much has been written and spoken about radicalisation in Europe in the last ten years. While terrorism as a phenomenon is relatively rare in a European context it has garnered increased interest in the last decade with the rise of groups such as the Islamic State and increased media discourse around foreign fighters in Syria and Iraq. The outflow of fighters from Europe into the Syrian theatre of war has led to uncertainty about radicalised individuals returning to Europe and the long-term consequences of these events.

This thesis takes a quantitative approach to increase our current knowledge about radicalisation and religious terrorism as it is manifested in contemporary Europe, while also saying something about radicalised and extremist attitudes in general. My thesis has shown that grievances and group identities, at both the micro and macro level play a central role in understanding radicalisation and terrorism within Europe.

Reflecting the interdisciplinary nature of terrorism research, I have written a thesis grounded in political science tradition, while also incorporating a broader range of theory from psychology, criminology and sociology into the theoretical framework. Through this approach I study the effect of identities and grievances on the process of radicalisation. The theoretical assumptions about grievances as drivers of conflict are often found in larger empirical studies of civil war and conflict in sub-Saharan Africa. My thesis studies this in a European context to help us understand radicalisation in Europe after the Cold War.

Using national as well as cross-national survey data the thesis studies the effect of these socio-economic factors on attitudes toward the use of political violence. In addition to this, the final chapter studies more directly the threat of violent radicalisation in Western Europe and how explanations at a higher macro level might also help us understand why certain European states seem more vulnerable to violent radicalisation in the form of jihadi terrorist plots.

Methodologically the thesis also discusses some of the underlying issues that stem from studying such sensitive topics as inequality, marginalisation and radicalisation and why attempts to measure them quantitatively can prove challenging. A common critique of empirical terrorism research has historically been the limited data sources. In recent years researchers have attempted to rectify this and the growth in empirical data on the subject has opened the field up to many new methodological approaches like mine.

Sammendrag:

Mye har blitt skrevet og sagt om radikalisering i Europa i senere år. Terrorhandlinger er et relativt sjeldent fenomen i europeisk sammenheng, men fenomenet har allikevel fått økt interesse det siste tiåret med fremveksten av grupper som den Islamske Stat og mye medieoppmerksomhet rundt fremmedkrigere i Syria og Irak. En økt tilstedeværelse av europeiske fremmedkrigere i Syria etter utbruddet av den syriske borgerkrigen har også bidratt til bekymringer knyttet til økt radikalisering blant returnerte fremmedkrigere.

Denne kvantitative avhandlingen søker å øke vår kunnskap om radikalisering og religiøs terror i Europa, samtidig som den vil si noe om radikalisering og ekstreme holdninger generelt. Den viser at gruppeidentiteter og sosio-økonomiske faktorer, både på mikro- og makronivå, spiller en sentral rolle for å forstå radikalisering og terror i Europa.

Avhandlingens teoretiske rammeverk er i hovedsak fundert i statsvitenskapelige teorier, men jeg ønsker også at den skal reflektere terrorforskningens tverrfaglighet ved å inkorporere teoretiske tilnærminger fra disipliner som psykologi, kriminologi og sosiologi. Teoretiske antakelser om at konflikt er forårsaket av forskjellige former for marginalisering, spesielt på gruppenivå, er vanlig i større empiriske studier av subsaharisk Afrika. Avhandlingen min ser på dette i en europeisk kontekst for å hjelpe oss å skjønne radikalisering i Europa etter den kalde krigen.

Gjennom bruk av både nasjonale og tverrnasjonale surveydata har jeg i avhandlingen sett på holdninger til politisk vold på tvers av Europa og hvordan de ovennevnte faktorene er med på å forklare variasjoner i disse holdningene. Det siste kapittelet tar for seg voldelig radikalisering mer direkte og hvordan forklaringer på makronivå kan være med å forklare hvorfor noen europeiske stater virker å være mer sårbare for voldelig radikalisering og terrorhendelser.

Metodologisk diskuterer også avhandlingen noen av utfordringene ved å studere såpass sensitive temaer som ulikhet, marginalisering og radikalisering, og hvorfor forsøk på å måle fenomenene ved hjelp av kvantitativ data kan være utfordrende. En vanlig kritikk av terrorforskning har historisk vært at det er lite tilgang på god empirisk data. De siste tiårene har forskere forsøkt å svare på denne kritikken og det har gitt en økt tilgjengelighet på datamateriale som har muliggjort flere metodologiske tilnærminger til faget, slik som i denne avhandlingen.