Betydningen av et positivt arbeidsliv for tilfredshet med livet: En studie av sammehengene mellom ressurser, jobbengasjement og tilfredshet med livet

Abstract

Oppgaven hadde som formål å undersøke forholdet mellom jobbressursene tilbakemelding og rettferdighet, den personlige ressursen optimisme, jobbengasjement og tilfredshet med livet. Det ble tatt utgangspunkt i motivasjonsprosessen i JD-R modellen. Resultatene fra strukturell ligningsmodellering (SEM) viste at både tilbakemelding og rettferdighet hadde sammenheng med jobbengasjement, som igjen hadde sammenheng med tilfredshet med livet. Dette støtter dermed jobbengasjement sin medierende rolle i forholdet mellom jobbressursene og tilfredshet med livet. Jobbengasjement medierte derimot ikke forholdet mellom optimisme og tilfredshet med livet, da sammenhengen mellom optimisme og jobbengasjement ikke var signifikant. Optimisme hadde en direkte positiv sammenheng med tilfredshet med livet. Funnene blir drøftet med utgangspunkt i JD-R modellen, COR-teorien, samt annen relevant teori og empiri. Det diskuteres hvordan tilbakemelding og rettferdighet på arbeidet har betydning for opplevelsen av jobbengasjement og tilfredshet med livet, og hvordan den enkeltes optimisme kan påvirke tilfredsheten med livet. At det ikke ble funnet noen sammenheng mellom optimisme og jobbengasjement, foreslås å være fordi det ble målt disposisjonell optimisme. Det argumenteres for at menneskers tilfredshet med livet gjerne bør måles i både et hedonistisk og et eudaimonistisk perspektiv, og at det kan være hensiktsmessig å undersøke mer situasjonsspesifikk optimisme i forhold til jobbengasjement. Oppgavens funn belyser betydningen av arbeidslivet for menneskers lykke eller tilfredshet med livet. Det understrekes likevel nødvendigheten av videre forskning på området, hvor det med fordel kan benyttes longitudinelle data.