| dc.description.abstract | Vold er et omfattende helseproblem på verdensbasis (Krug, Mercy, Dahlberg & Zwi, 2002). Yngre mennesker rammes i stor grad (SSB, 2012) og også vitner til voldsepisode, -offer og -utøvers pårørende berøres (Krug et al,. 2002). Kunnskap til formidling og holdningsskapende arbeid til hjelpe- og behandlingstilbud er viktig for å forebygge voldsforekomst (NKVTS, 2011:3). I dette studiet var formålet å forstå voldsutøvere som bruker alkohol og voldsutøvere som bruker sentralstimulerende midler, ved å sammenligne disse to gruppene. Personer som misbruker alkohol og andre illegale rusmidler er sterkt overrepresentert i voldsstatistikken (NOU, 2010:3). Av illegale rusmidler er sentralstimulerende midler valgt fordi det i denne gruppen rusmidler er funnet sterkest sammenheng mellom selve rusmidlet og vold (Kuhns & Clodfelter, 2009). En kvantitativ studie av domsavgjørelser fra lagmannsretten der tiltalte er dømt for brudd på § 229 og i tillegg misbruker enten alkohol eller sentralstimulerende midler ble her gjennomført. Tiltalte i de to gruppene ble sammenlignet når det gjaldt: demografi, tidligere og pågående kriminalitet, psykisk helse, voldens treffsted på offers kropp, forekomst av provokasjon, type vold og bruk av våpen. Resultatene viste økt forekomst av trygdeordninger, vinning- og narkotika relatert- kriminalitet, bruk av stikk- og andre våpen og instrumentell vold i gruppen som brukte sentralstimulerende midler. I motsetning hadde voldsutøveren som brukte alkohol oftere fast inntekt, hadde begått mindre kriminalitet, volden ble oftere utført gjennom spark og slag, provokasjon forekom oftere og volden ble hyppigere definert som reaktiv. Det ble ikke funnet noen forskjell mellom gruppene i sivilstatus, utdanningsnivå, tidligere voldsdommer, voldens treffsted på tiltaltes kropp eller forekomst av psykiske lidelser. | nb_NO |
