Show simple item record

dc.contributor.authorBrovold, Helgenb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:43:13Z
dc.date.available2014-12-19T14:43:13Z
dc.date.created2014-07-03nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier732222nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-326-0224-7 (trykt utg.)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-326-0225-4 (elektr. utg.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/271186
dc.description.abstract”Vi ser ikke verden slik den er, vi ser verden slik vi er” er utgangspunkt for å ta leseren med på en reise gjennom hjernens ulike strukturer og deres ulike prosesser den har med tanke på å frambringe for det enkelte menneske en stabil, mestringsmulig og rimelig forutsigbar opplevelse av virkeligheten. Evolusjonen har utstyrt oss med en hjerne som i sitt repertoar av prosesser og funksjoner, har gitt oss en mulighet til å frambringe verden både som noe logisk rasjonelt og regelstyrt, som en verden med mange alternativer som kan gripes kreativt, en verden du konkret kan gjøre noe med og få raske resultater, og som en verden vi best kan ta vare på og overleve i gjennom sosialt gode samspillmønstre og dialog. Verden kan forstås som å bestå av en rekke isolerte enkeltdetaljer, men også som helheter og sammensatte mønstre. Moderne hjerneforskning har frambrakt kunnskap om at disse nevnte ulike forståelsesmåter har sine spesifikke strukturer, baner og signalsubstanser i hjernen, men organisert innenfor et felles nevralt nettverk hvor de ulike prosesser ofte konkurrerer om bruk av de samme komponenter i hjernens infrastruktur. To viktige prinsipper synes å gjelde i denne sammenheng: Resiprokal inhibisjon, (”the winner takes almost all”); Velges en prosess vil dette lett gå på bekostning av en annen motstående mulighet til å nå bevisstheten - ”I din styrke ligger din svakhet”.Topografisk projeksjon; Her starter en fyring et sted i hjernen og deretter trekkes dette inn i et sett av hele mønstre av reaksjoner, og for hver gang dette skjer bindes disse nevroner sterkere og sterkere fysisk nevralt sammen. Vi får slik etter hvert en mer og mer gjenkjennbar stil. Stereotyp, men også med  med stadig flere og rikere erfaringer hektet opp i denne stereotypien. Hjernen åpner slik for at vi mennesker kan framstå forskjellige både med evner, ferdigheter, væremåter og tankestiler, men også å kunne ha ulike behov i læringssituasjonen. Hjernens rom for forskjellighet er imidlertid rammet inn av gitte felles grovstrukturer med sine definerte nevrale baner, som gjør at disse forskjelligheter har en statistisk tendens til å fordele seg innenfor et mer begrenset sett av overordnete kategorier. Vi snakker eksempelvis her om Big Five innenfor personlighet. At slike ulike kombinasjoner av personlighetsvariabler kombinert med mer generelle intellektuelle ferdigheter, gir rom for ulike typer dyktigheter, og også ulike krav til omgivelsene og samspillmønstrene for optimal funksjon og læring, synes å ha en vitenskapelig begrunnelse. I en pedagogisk sammenheng blir det derfor åpenbart nødvendig å behandle elever og studenter forskjellig, for å gi elever og studenter lik læringsmulighet og lik mulighet til å prestere godt. Det er behov for å fokusere mer på prosessene i læringssituasjonen og hva den enkelte har behov for. Dette betyr å finne ut hva som spesifikt blokkerer den enkeltes læring; hvorfor er trygghet så viktig for noen spesielt i matematikk, hvem spesielt trenger repetisjon og hjelp med sin selvdisiplin, hvorfor er det å lære hvordan å spørre så viktig for mange, hvorfor er det å sette ord på egen læring gjennom å lære bort til medelever så fruktbart i matematikken, hvem lærer best gjennom praksis, hvorfor regner noen bedre når eksemplene hentes fra elevenes eget miljø, og hvem trives best med å få jobbe med stoffet i fred på egen hånd og heller få personlig feedback på sin oppgaveløsning. Og hvor mye detaljinformasjon i plenum kan erstattes med ”renskårete informasjonsnutter” lagt ut på nettet, og når er pugg nødvendig og nyttig? Undersøkelsen konkluderer med at det grovt sett finnes fire pedagogiske hovedtilnærminger inn i matematikken: En for de logisk rasjonelle, en for de praktisk orienterte, en for de kreative og assosiative og en for de altruistiske og dialogorienterte. I dette ligger det at disses gruppers ulike behov ikke nødvendigvis medfører krav om en segregering i klasseromssituasjonen, men at med bedre prosess og kunnskap om den enkelte gruppes pedagogiske behov, kan dette på langt vei oppnås innenfor et fargerikt og interaktivt felleskap.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNTNU-trykknb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2014:151nb_NO
dc.titleInvarians drøftet i et nevropsykologisk perspektiv med spesiell referanse til realfaglig kognisjon. ‘Fire veier inn i matematikken’nb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk instituttnb_NO
dc.description.degreePhD i psykologinb_NO
dc.description.degreePhD in Psychologyen_GB


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record