Angst ved psykose: Forståelsesmodeller for en forhøyet forekomst av angstlidelser ved psykose

Abstract

Forekomsten av angstlidelser er høyere ved psykose enn hos den øvrige befolkningen, og blant forstyrrelsene med høyest komorbiditet ved psykose. Dette har betydelig negativ innvirkning på psykosens forløp og utfall. Komorbid angst har historisk sett blitt oversett til fordel for psykosenes «mer primære» symptomer som følge av hierarkisk diagnostisk tenkning. Det Kraepelinske paradigmet legger fremdeles føringer for forståelsen av psykopatologi, men det er enighet om at fokus på gjenkjenning- og behandling av komorbide angstlidelser vil bidra til god psykosebehandling. Hensikten med denne hovedoppgaven var å gjøre en teoretisk undersøkelse av forskningslitteraturen på feltet for å fastslå hvilke av tre modeller som best forklarer angstlidelsene med høyest forekomst ved psykose, henholdsvis sosial fobi og OCD. Det ble funnet lite støtte for modellen som hevder at (1) angstlidelsene er en iboende del av psykosene. Det ble derimot funnet støtte for de to øvrige modellene som på hver sin side forklarer den høye komorbiditeten med at (2) angstlidelsene er premorbide relaterte forstyrrelser og sårbarhetsmarkører for psykoseutvikling; og at (3) angstlidelsene forekommer som psykologiske reaksjoner på psykose som livshendelser. I tillegg ble det funnet betydelige overlapp i fenomenologiske faktorer og kognitive prosesser mellom angst- og psykoselidelsene. Funnene taler for å rette fokus mot psykologiske grunnfenomener som de forskjellige diagnosekategoriene har til felles, samtidig som det taler for behandling av enkeltsymptomer fremfor brede enkeltdiagnoser. En viktig implikasjon fra dette, er at det rådende paradigmet og den grunnleggende forståelsen av psykoselidelsene må revideres for å tilpasses det symptomfokuserte- og det transdiagnostiske perspektiv, hvor kontinuumstenking står sentralt.