En empirisk undersøkelse av self-monitoring i Norge og Kina

Abstract

Hensikten med denne studien var å undersøke forskjeller mellom Norge og Kina med tanke på self-monitoring. Self-monitoring er i hvilken grad man har evner til og ønsker å overvåke og kontrollere egen atferd, og om man justerer denne i henhold til situasjonelle faktorer. Studiens hypoteser var at individualistiske land som Norge har en større grad av selfmonitoring, samt at det er større intrakulturell variasjon i det norske utvalget. Hypotesene ble utforsket med empiriske undersøkelser blant norske og kinesiske studenter. Analysene viste et signifikant høyere nivå av self-monitoring i Norge sammenlignet med Kina, og dermed bekreftet den første hypotesen. Det ble ikke funnet støtte til hypotese 2, varianshomogeniteten var ikke signifikant forskjellig i det norske og kinesiske utvalget.