Forsinket søvnfasesyndrom: Strukturert litteraturgjennomgang og behandlingskasus

Abstract

Bakgrunn: Forsinket søvnfasesyndrom er en tilstand som en ofte kan møte i arbeid med ungdom og voksne med psykiske lidelser. Det er derfor viktig at psykologer har kjennskap til hvordan tilstanden identifiseres, hvordan den skilles fra andre søvnproblemer og psykiske lidelser, og at psykologer er kjent med og kan benytte behandlingen.

Mål: Å beskrive karakteristika ved forsinket søvnfasesyndrom og å gjennomgå eksisterende forskning på behandling av forsinket søvnfasesyndrom.

Metode: Strukturert litteratursøk i PubMed og ScienceDirect. Behandlingen er illustrert med en kasusbeskrivelse.

Resultat: Behandling med lysterapi og/eller melatonin er anbefalte behandlinger av forsinket søvnfasesyndrom. Jeg fant ni behandlingsstudier der fire av studiene var med pasienter diagnostisert med forsinket søvnfasesyndrom. Det er publisert 20 oversiktsartikler om behandling av forsinket søvnfasesyndrom. Melatonin monoterapi virker å bedre innsovning med 30-60 minutter, mens det har ingen signifikant effekt på oppvåkningstidspunkt. Lysterapi virker å forskyve innsovningstidspunkt med 30-120 minutter og oppvåkning med 60-120 minutter.

Konklusjon: Lysterapi og melatonin er effektive i behandlingen av forsinket søvnfasesyndrom, men det er utført svært få studier. Et overraskende funn var at det er skrevet fem ganger så mange oversiktsartikler som behandlingsstudier. Effekt av behandling med melatonin monoterapi er liten og det er usikkert om effekten er klinisk relevant, mens behandling med lysterapi virker å ha større effekt i å flytte døgnrytmen. Endring av døgnrytme innebærer en betydelig atferdsendring for pasientene, men kun én studie har tatt dette elementet med i behandlingen. Det er mulig behandlingen kan gjøres mer effektiv ved å ta i bruk psykologiske behandlingsmetoder som kognitiv atferdsterapi eller motiverende intervju.