Terapeutisk allianse i kognitiv terapi og eksistensiell terapi: Et eksempel på hvordan ulike behandlingsrammer aktiverer samme fellesfaktor

Abstract

Det har lenge foregått en debatt om spesifikke faktorer eller fellesfaktorer kan forklare mesteparten av bedringen hos pasienter i psykoterapi. Denne oppgaven vil peke på faktorer som har bidratt til debatten (eksempelvis utstrakt bruk av en medisinsk metamodell på psykoterapi), for så å bevege seg forbi et slikt konkurransepreget skille, og argumentere for at terapien trenger alle de ulike elementene (eksempelvis rasjonale, spesifikke teknikker og fellesfaktorer) for å skape behandlingseffekt. Fjernes ett av elementene kan vi ikke lenger kalle det psykoterapi, og elementene bør derfor ses i relasjon til hverandre – både i forskningen, litteraturen og praksis. For å etablere kunnskap som gjør det mulig å tilby best mulig behandling for pasienter, er det nødvendig å undersøke psykoterapi slik fenomenet opptrer i den kliniske hverdagen, nemlig som en interaksjon mellom flere elementer.

Videre viser oppgaven hvordan terapielementene kan forstås i relasjon til hverandre, ved å se på eksempler fra forskning, bruk av en kontekstuell metamodell, og ved å sammenligne hvordan terapeuter innenfor to ulike behandlingsrammer (kognitiv terapi og eksistensiell psykoterapi) aktiverer en bestemt fellesfaktor (terapeutisk allianse). Det argumenteres for at ulike behandlingsrammer aktiverer en bestemt fellesfaktor på ulike måter.