En teoretisk undersøkelse av bekreftelse som terapeutisk intervensjon

Abstract

Til tross for at bekreftelse lenge har blitt ansett som en viktig del av terapi både av klinikere og teoretikere, er ikke dette et begrep som har en sentral plass i psykoterapilitteraturen. Killingmo, Schibbye, Greenberg og Linehan trekker frem bekreftelse som en sentral terapeutisk intervensjon ut fra ulike teoretiske ståsted. Hva bekreftelse som intervensjon i terapi innebærer vil bli belyst og diskutert med utgangspunkt i disse fire perspektivene. Bekreftelse kan forstås som en formidling til klienten om at han er sett og forstått og at hans opplevelse har gyldighet. Bekreftelsen har blant annet som mål å styrke klientens selvfølelse og tenkes å være spesielt viktig i øyeblikk i terapi der klienten kjenner seg særlig sårbar. To av perspektivene trekker eksplisitt paralleller mellom bekreftelse og affektinntoning i terapi, og likheter og forskjeller mellom disse terapeutiske prosessene vil bli utforsket. Affektinntoning tenkes å være en essensiell del av bekreftelse. Det å gjenkjenne øyeblikk i terapi der klienten er sårbar, og kunne bekrefte klienten både verbalt og nonverbalt, blir viktige terapeutiske ferdigheter.