| dc.description.abstract | Hensikten med denne avhandlingen var å undersøke hvorvidt nettverksmøter som intervensjon hadde noen effekt på pasienter med lettere psykiske lidelser og deres sosiale nettverk. Siden 2005 har Akershus universitetssykehus benyttet seg av nettverksmøter som en intervensjon for å mobilisere det sosiale nettverket til psykiatripasienter. I løpet av denne perioden, har det ikke eksistert en grundig gjennomgang av de mulige positive effektene av disse nettverksmøtene. Denne studien har sett på hvorvidt nettverksmøter fører til eventuelle endringer eller forbedringer, sett fra både pasientene og deres pårørendes perspektiv.
Studien er basert på dybdeintervjuer av ni personer. Fire av disse var pasienter som holdt nettverksmøte, mens fem har vært pårørende (enten mor eller far). Pasient og pårørende ble intervjuet èn gang, og det ble foretatt observasjoner av nettverksmøtene til to av pasientene som ble intervjuet. Det ble i alt gjennomført tre observasjoner. Analysen er gjennomført ved bruk av interpretative phenomenological analysis (IPA).
Bakgrunnen for denne studien ble først gjennomgått, etterfulgt av avhandlingens problemstillinger og oppbygning. I teoridelen av avhandlingen ble blant annet begrepene sosialt nettverk og sosial støtte redegjort for, samt sammenhengen mellom psykisk helse og et velfungerende sosialt nettverk. Buffermodellen ble deretter lagt som grunnlag for å kunne forklare eventuelle endringer som følge av nettverksmøtene. Her ble også sosial ønskelighet, self-presentation og posisjoneringsteori trukket frem. Videre ble det klargjort hva som er målsettingen med nettverksmøtene, og her ble også modeller bak nettverksmøtene gjennomgått; med hovedvekt på Holyoke-teamets tre-fase-modell. Hvordan nettverksmøtene gjennomføres ved Akershus universitetssykehus, samt intervensjonens bakgrunn i teorien til Seikkula om åpen dialog og Andersen sin teori om reflekterende prosesser ble deretter gjennomgått.
I metodedelen av denne avhandlingen, ble blant annet forskningsdesign og gjennomføringen av intervjuene gjennomgått. I analysedelen ble forskningsgrunnlaget gjort rede for, med vekt på fortolkende og hermeneutisk fenomenologi og IPA. Her ble også de forskningsetiske overveielsene gjennomgått.
Resultatene var positive både for pasientene og de pårørende som var med i denne studien. Hos pasientene kom det blant annet frem at de syntes det hadde blitt lettere å be om hjelp og støtte etter at de ble med på nettverksmøtene, at de opplevde mindre sykdomssymptomer i forhold til for et år siden, og at pasient og pårørende forstår hverandre bedre. Hos de pårørende ble bedre kommunikasjon, et forbedret forhold til pasienten, og at de ikke opplevde det som en byrde å være med på nettverksmøtene trukket frem som positive effekter av deres deltagelse på nettverksmøtene. Det bør også nevnes at ingen av informantene i denne studien hadde noen nevneverdige negative erfaringer knyttet til sin deltagelse på nettverksmøtene.
I diskusjonsdelen av denne avhandlingen ble hypotesene gjennomgått. Deretter ble resultatene i denne studien trukket i sammenheng med teoriene som hadde blitt gjennomgått tidligere i avhandlingen. Videre ble begrensninger ved denne studien redegjort for, og her ble blant annet tematikken rundt mangelen på en homogen gruppe og utenforstående elementer som kan ha ført til de positive resultatene trukket frem som eksempler på dette. Avslutningsvis ble mulig videre forskning gjennomgått, med hovedvekt på å sortere ut de særegne elementene ved nettverksmøter. | nb_NO |
